Redigerer Rjukan (avsnitt)

== Historie ==
Rjukan fikk jernbaneforbindelse i 1909, med Norges første normalsporede privatbane, [[Rjukanbanen]] (opprinnelig kalt Vestfjorddalsbanen), som ble offisielt åpnet av Kong Haakon VII 10. august 1909.

17. mai 1914 «holdt arbeiderbevegelsen en anti-militaristisk demonstrasjon som endte med et […] basketak da politiet ville nekte demonstrantene å marsjere i gatene. […] Blant merkene de marsjerte under var «det [[brukne gevær]]» - et symbol som hadde blitt forbudt i mars samme år. «Affæren» ble sak i Stortinget, og på høsten ble om lag 15 arbeidere dømt til bøter eller fengsel».<ref>Guri Kulås (30. april 2016). «Telemarksgalleriet slår eit slag for ein truga del av den norske kulturarven: arbeidarfanene: Hevar fanene på nytt». Klassekampen, s. 20-21</ref>

Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark med over 12&nbsp;000 innbyggere, bygget opp rundt [[Norsk Hydro]]s etablering av «Rjukan salpeterfabrikker» på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Byen fikk sitt navn av Rjukanfossen, etter en intern navnekonkurranse. Opprinnelig het stedet Saaheim, som også var et mulig navn på byen. Norsk Hydros etablering skjedde i hovedsak på grunn av god tilgang på større mengder elektrisk kraft ved regulering av elva [[Måna]] og dens hovedkilde [[Møsvatn]]. Ingeniøren og industrigründeren [[Sam Eyde]] (1866–1940) regnes for å være Rjukans grunnlegger, og har fått en bronsestatue på Rjukan torg. Han skapte den norske nitrogenindustrien ([[kunstgjødsel]]produksjon) basert på [[Kristian Birkeland]]s [[Birkeland/Eyde-prosessen|metode]], bygde ut blant annet fossene Rjukan og [[Svelgfoss]], og skapte dermed bysamfunnene Rjukan og [[Notodden]].

I [[1934]] bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle [[tungtvann]]sanlegg på [[Vemork]] på Rjukan. Det var den senere nobelprisvinneren [[Odd Hassel]] som fortalte Norsk Hydro at de faktisk produserte tungtvann, og at han godt kunne drikke dette vannet. Anlegget ble drevet av tyskerne sammen med Norsk Hydro under [[andre verdenskrig]], og senere sabotert flere ganger av de allierte styrkene. Se egen artikkel om [[Vemork-aksjonen]].

I dag er kraftstasjonen gjort om til [[Norsk Industriarbeidermuseum]] hvor man forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.

Etter [[1960]] ble det meste av [[salpeter]]produksjonen på Rjukan overført til Hydros fabrikkanlegg på [[Herøya]] i [[Porsgrunn]]. Noe industri finnes fremdeles på Rjukan, blant annet eksportbedriftene Scana Skarpenord, [[Yara]] og Eka Chemicals. Rjukan hadde også Telemarks første generatorbil som kom til Rjukan allerede i juni 1940.
Generatoren var innkjøpt av Tinn kommune og ble montert på en buss som tilhørte Tinn Billag. Bussen gikk ruta [[Tessungdalen]] – [[Austbygda]] – Rjukan. Generatoren var levert av Strømmen verksted.