Redigerer Rising (avsnitt)

==Rising søndre (Ole Paus' gård)==
[[Fil:Rising i Gjerpen.jpg|thumb|Rising søndre, bygget for [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] 1799–1800]]
[[File:Colorized version of an older black-and-white image of a painting on ivory of Ole Paus, circa 1790s.jpg|thumb|[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]]]
[[Fil:Christian C Paus2.jpg|thumb|[[Christian Cornelius Paus]] overtok Rising etter at han ble [[byfogd]] i Skien i 1847; han ble senere også stortingsrepresentant og [[amtmann]] i Bratsberg. Han var ifølge Mosfjeld og Nygaard modell for byfogd Peter Stockmann i ''[[En folkefiende]]'']]
Skipsfører [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] kjøpte den største Rising-gården, betegnet Rising søndre, i 1799 og fikk i det følgende året oppført en herskapelig hovedbygning, med front mot Lille Gjerpen («Lagmannsgården»).

Ole Paus hadde i slutten av 1798 blitt gift med [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]], født Plesner, enke etter skipper og reder [[Henrich Ibsen]]. I dette ekteskapet hadde hun bl.a. sønnen [[Knud Ibsen]], som vokste opp på Rising søndre. Ibsen-forskeren [[Jon Nygaard]] påviser at Rising søndre ble kjøpt for verdiene til Johannes første ektefelle, [[Henrich Ibsen]]: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte [[Ibsenhuset i Løvestrædet]] i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.»<ref>[[Jon Nygaard]] (2014). «The Wilder the Starting Point: Some Critical Remarks to Michael Meyer's ''Ibsen: A Biography''», ''Scandinavian Studies'', vol. 86, nr. 1, s. 72–97</ref> Selgeren av Rising var enkefru Rehbinder (Dorothea von Cappelen), som var søster til Ole Paus' nye svoger [[Didrich von Cappelen]] og som dessuten bodde i nabogården i Løvestrædet; «det vil si at Ole Paus' kjøp av Rising skjedde som en transaksjon innenfor hans nye familie og kjøpet og senere byggingen av nytt våningshus ble finansiert av salget av Henrich og Johanne Ibsens hus i Løvestrædet 27».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Jon Nygaard]] | utgivelsesår = 2013 | tittel = «Af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien | isbn = 9788291540122 | forlag = Senter for Ibsen-studier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607584 | side =115 }}</ref> I folketellingen for 1801 bodde Ole og Johanne Paus på gården med sine felles sønner [[Henrik Johan Paus]] og [[Christian Cornelius Paus]], hennes to sønner fra første ekteskap Knud og Jacob von der Lippe Ibsen, og syv tjenestefolk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058304002288 Folketelling 1801 for Rising Søndre]</ref>

Knud ble senere gift med [[Marichen Altenburg]], som var datter av Ole Paus' søster [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]], og de ble foreldre til dikteren [[Henrik Ibsen]]. Det var et tett forhold mellom familiene på Rising og i [[Altenburggården]] i Knuds og Marichens barndom. Ole og Johannes eldste sønn [[Henrik Johan Paus]], Knuds bror, vokste opp i Altenburggården fra femårsalderen, sammen med sin kusine Marichen.<ref>[[Jørgen Haave]] (2017), «Familien på lystgården Rising», ''Familien Ibsen'' (s. 29–33), Museumsforlaget/Telemark Museum</ref>

Johanne Paus, Henrik Ibsens farmor, døde på Rising i 1847. Samme år ble husholdningen på gården oppløst og enkemannen Ole Paus flyttet inn hos sønnen [[Christian Cornelius Paus|Christian Cornelius («C.C.») Paus]] i Skien. Han hadde samme år blitt utnevnt til Skiens [[byfogd]], [[politimester]], [[byskriver]] og [[magistrat]], og var i perioder konstituert som [[amtmann]] i [[Bratsberg amt|Bratsberg]]. Rising søndre ble i 1850 overtatt av C.C. Paus, som i begynnelsen hadde Rising som landsted og som døde på gården i 1879. Etter byfogdens død overtok hans eneste datter Edvarda Margrethe Paus (1847–1903) og hennes mann, major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn. De solgte gården ut av familien i 1891, til Gunnar Sem.

Henrik Ibsen brukte sine egne slektninger og oppvekstmiljø som modeller for personer og hendelser i flere skuespill, og episoder i både ''[[Vildanden]]'' og ''[[Peer Gynt]]'' var basert på hendelser på Rising tidlig på 1800-tallet. Ulike personer og karaktertrekk i flere andre skuespill var også basert på Ibsens onkler og tanter fra Rising. I tidlige utkast til skuespillet ''[[Hedda Gabler]]'' var en av figurene gitt navnet Mariane Rising, helt åpenbart etter Ibsens tante og gudmor [[Mariane Paus]] fra gården Søndre Rising. Ibsen endret senere navnet til Juliane Tesman, men figuren var i karakterskildringen modellert etter tanten; navnet Rising var fortsatt med i skuespillet i formen Rysing, som ble oppgitt å være fru Elvsteds pikenavn.<ref name="Mosfjeld">[[Oskar Mosfjeld]], ''Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie'' (s. 236, passim), Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949</ref> Christian Cornelius Paus, som overtok Rising etter faren og som døde på gården i 1879, var ifølge Mosfjeld og Nygaard modell for byfogd Stockmann i ''[[En folkefiende]]''.<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref><ref>Mosfjeld s. 277</ref>

Gården er noen ganger omtalt som «Østre Rising».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jens Per Jensen | utgivelsesår = 1976 | tittel = Gårder og landsteder i Skien og omegn | utgivelsessted = Skien | forlag = Selskapet for Skien bys vel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041108098 | side = 39ff }}</ref> Lokalhistorikeren Gard Strøm opplyser at gården «har aldri vært annet enn Søndre Rising – eller Rising søndre» og forklarer misforståelsen med at det «mye senere ble oppført en gård som kan kalles vestre Rising».<ref>[https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Rising/RisingS_2.htm Rising], ''Gamle Gjerpen''</ref>

Hovedbygningen bygget for Ole Paus 1799–1800, Knud Ibsens barndomshjem, står fortsatt. Det drives dyreklinikk på gården.