Redigerer Riga (avsnitt)

== Historie ==
:''Se utdypende artikkel: [[Rigas historie]]''
[[Fil:Riga wodcut 1575.gif|right|thumb|Silhuett av byen på et tresnitt fra 1500-tallet, fremdeles gjenkjennelig i dag]]

[[Fil:Riga dom.jpg|thumb|right|Bybilde fra moderne tid, Dome-katedralen i bakgrunnen{{Byline|Martin Thirolf}}]]
[[Fil:Old Riga City Hall.jpg|right|thumb|Rådhuset på 1600-tallet]]
Riga hadde lenge en sterkt [[tysk]]kulturell tilknytning. Tyske kjøpmenn etablerte Riga allerede i 1158 som et [[handel]]ssted, i nærheten av lokale stammer. Byen regner sitt grunnleggelsesår som 1201, da den fikk byprivilegier av [[erkebiskop]] [[Albert av Riga|Albert av Buxhoeveden-Bremen]], som flyttet hit fra [[Ikšķile]] (tysk: Üxküll). Den egentlige bydannelsen hadde først funnet sted der, men ved [[korstog]]ene i [[Baltikum]] på 1100-tallet kom elvemunningen til å ligge i brennpunktet for sammenstøt mellom [[hedning]]er i nord, nykristne i sør og [[russisk-ortodoks]]e mot øst, og de nye store [[skip]]ene kunne heller ikke seile så langt opp i elven – så biskop Albert flyttet like godt femti km nedover elven og grunnla Riga der, hjulpet av en gruppe korsfarere fra [[Danmark]], Tyskland og [[Frisland]]. Litauernes overhoder ble i den anledning invitert til å feire fredsslutningen, men ble overraskende sperret inne og truet til å gi fra seg sine sønner som gisler. Slik fikk Riga fred, og ble hovedstad i [[Livland]] som tilhørte [[Den tyske orden]], et rike med flytende grenser som strakte seg over store deler av [[Baltikum]] og senere [[Preussen]]. Biskop Alberts nystiftede [[ridder]]orden, [[Sverd]]brødrene, var organisert som [[tempelherre]]ne, og voktet hans [[misjon]]sområde, som i de neste 35 år strakte seg helt til [[Estland]]. På det fjerde kirkemøtet i [[Lateranet]] i 1215 klarte Albert videre å overbevise [[Vatikanet]] om at hans misjonsområde var [[jomfru Maria]]s arveland og nesten likestilt med [[Det hellige land]]. Følgelig strømmet [[pilegrim]]er til byens Mariakirke som ble erkesete på midten av 1200-tallet.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 111), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref> Tysk var byens eneste offisielle språk frem til 1891.

Riga med sine befestninger ble base for tyske framstøt mot de baltiske stammene.  I løpet av [[1200-tallet]] økte handelen, da [[pave]]n utstedte forbud mot handel i andre av regionens byer, og Riga ble et av de viktigste knutepunkter mellom øst og vest. De første [[jødisk]]e menighetene etablerte seg i løpet av 1200-tallet.

Fra 1289 var byen med i den mektige [[Hansaen]].  Hansaens proteksjonisme ga Riga et solid økonomisk fundament fram til slutten av [[1300-tallet]], da Hansaens mange konkurrenter svekket dens innflytelse. Den siste [[Hansadagen]] (hanseatisk [[parlament]]) ble satt i 1669.

På 1500-tallet, i [[Martin Luther]]s tid, ble området [[protestantisk]]. Etter en periode som fri by (1561–1581) under det [[tysk-romerske rike]], kom Riga under kontroll av [[Det polsk-litauiske samveldet]]. Mellom 1621 og 1710 tilhørte den [[Sverige]] og var i denne tiden det svenske rikets største by. Deretter kom den under Russland. Etter den [[store nordiske krig]] vokste Riga til en ledende [[havn]]eby, og senere [[industri]]by, innenfor det russiske rike. I 1900 hadde Riga en befolkning på 283&nbsp;943, og var den nest største byen vest i det russiske imperiet (etter [[St. Petersburg]]). Av befolkningen var halvparten latviere, en fjerdedel baltiske tyskere og en sjettedel russere. En folketelling for 1897 viste at byen hadde 282 330 innbyggere. Av disse var 45&nbsp;% (127 046) latviere, 24&nbsp;% (67 286) baltiske tyskere, 16&nbsp;% (44 452) russere og 6&nbsp;% (16 922) jøder.<ref>[http://www.demoscope.ru/weekly/ssp/rus_lan_97_uezd.php?reg=729 Demoscope.ru Первая всеобщая перепись населения Российской Империи 1897 г.] - Den første generelle folketellingen av befolkningen i det russiske imperiet i 1897</ref>

1914–1920 ble byen hardt rammet av [[1. verdenskrig|krigen]], da beliggenheten var helt på frontlinjen.  200&nbsp;000 arbeidere ble sammen med familiene sine og produksjonsmidlene evakuert til mer sentrale strøk.

Senere fulgte [[den russiske revolusjonen]] og påfølgende borgerkrig. 18. desember 1918 ble Latvia erklært som en suveren stat, og Riga ble dens hovedstad.  Både byen og landet ellers var sterkt preget av krigens herjinger, men i løpet av [[1920-tallet]] bygde Riga seg opp til å bli et senter for handel, utdanning og kultur.

Dette varte frem til [[annen verdenskrig]], da [[Sovjetunionen]] under [[Stalin]] invaderte Latvia og igangsatte massedeportasjoner av både latviere og tyskere og en brutal [[russifisering]] av landet. I krigens løp ble russerne kastet ut av landet av tyske styrker som også deporterte eller drepte Rigas betydelige jødiske befolkning. Mot slutten av krigen erobret Stalin landet på nytt. Det forble okkupert av Sovjet frem til Sovjetunionen gikk i oppløsning 45 år senere. I mellomtiden ble landet forsøkt kolonisert med russere, mens mange latviere ble deportert til [[Sibir]], og det bor derfor i dag 36&nbsp;% russere i byen.

Byens [[heraldisk våpen|våpen]] (se infoboksen øverst) ble godkjent 31. oktober 1925 og fornyet i 1988. Det viser en åpen port og to [[tårn]] som [[symbol]]iserer byens uavhengighet.  Over porten er to svarte nøkler i kryss som symboliserer herredømmet til [[paven]], og over nøklene er et gyllent [[kors]] og en gyllen krone som symboliserer underdanighet overfor [[biskop]]en. Den store versjonen av våpenet holdes av to gylne [[løve]]r.