Redigerer Rhingullet (avsnitt)

== Kilder og karakterer ==
[[Fil:Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 (Odin, the Wanderer).jpg|miniatyr|høyre|[[Odin]], illustrasjon av Georg von Rosen (1886)|293x293pk]]
Siden Wagner utviklet sitt ''Ringen'' i omvendt kronologisk rekkefølge, var "diktet" ([[Libretto|librettoen]]) til ''Rhingullet'' den siste av de fire som ble skrevet. Han avsluttet sitt prosautkastet for verket i mars 1852, og begynte den 15. september å skrive hele librettoen, som han fullførte den 3. november.<ref name=":13" /> I 1853 i [[Zürich]] leste Wagner hele ''Ring''-teksten for et invitert publikum, hvoretter alle fire delene ble publisert i et privat opplag begrenset til 50 eksemplarer.<ref name=":14">{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000905605|tittel=Wagner family (opera)|besøksdato=2021-11-07|forfattere=Millington et al.|dato=2002|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> Teksten ble ikke publisert kommersielt før i 1863.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=186|oclc=59923745}}</ref>

Av de viktigste kildene som Wagner benyttet for å konstruere ''Ring-syklusen'', ga de skandinaviske [[Edda|Edda-diktene]]– [[den eldre Edda]] og [[den yngre Edda]] – det meste av materialet til ''Rhingullet''. Eddaene er dikt og tekster fra [[Island]] som ble skrevet ned på [[12. århundre|1100]]- og [[13. århundre|1200-tallet]], som forteller om de forskjellige [[Norrøn mytologi|norrøne gudenes]] gjerninger. Blant disse historiene blir en magisk ring og en gullskatt holdt av dvergen [[Andvare]] (Wagners [[Alberich]]) stjålet av gudene [[Odin]] (Wotan) og [[Loke]] (Loge) og brukt til å løse inn en gjeld til to brødre. En av disse, [[Fåvne]], dreper broren sin og forvandler seg til en drage for å vokte gullet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=26|oclc=244013043}}</ref> Edda-diktene introduserer også gudene [[Tor]] (Donner), [[Frøy]] (Froh) og gudinnene [[Frigg (gudinne)|Frigg]] (Fricka) og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] (Freia).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=184–187, 193–195|oclc=244013043}}</ref> Ideen om Erda, jordgudinnen, kan ha blitt avledet fra karakteren Jord, som dukker opp i ''Edda-diktene'' som mor til Tor.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=226|oclc=5047770}}</ref>

Noen få ''Rhingull''-karakterer stammer ikke fra Edda-diktene. Mime dukker opp i ''[[Didrikssagaen]]'', som en menneskelig smed snarere enn som en slavebundet nibelung.<ref>Grey, Thomas S. (2017). "Music as Natural Language in the Moral Order of Wagner's ''Ring''". In Samson, Jim; Zon, Bennett (eds.). ''Nineteenth-Century Music: Selected Proceedings of the Tenth International Conference''. London and New York: Routledge. s. 40. ISBN <bdi>9-781-35155-630-9</bdi>.</ref> De tre rhindøtrene forekommer ikke i noen av sagaene og er i hovedsak Wagners egen oppfinnelse; han ga også deres individuelle navn Woglinde, Wellgunde og Floßhilde.<ref>Newman, Ernest (1949). ''Wagner Nights''. London: Putnam. s. 464. OCLC 3974782.</ref> I sin analyse av ''Ring-syklusen'' antyder [[Deryck Cooke]] at rhindøtrenes opprinnelse kan være i det det tyske eposet ''[[Nibelungenlied]]'', der tre [[Nøkk|vannånder]] erter karakterene Hagen og Gunther. Wagner kan også ha blitt påvirket av den tyske legenden om [[Lorelei|Lorelei-klippen]] ved [[Rhinen]], som lokker fiskere opp på land ved å synge, og av den greske myten om [[Hesperidene]], der tre jomfruer vokter en gyllen skatt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|sider=138-140|oclc=5047770}}</ref>

Robert Jacobs observerer i sin biografi om komponisten at "nibelung-myten" som Wagner baserte hele sin ''Ring''-fortelling på, var "i stor grad en personlig skapelse", et resultat av Wagners "strålende manipulasjon" av kildene hans.<ref>Jacobs, Robert L. (1980). ''Wagner'' (The Master Musicians Series). London: J.M. Dent & Sons. s. 50. ISBN <bdi>978-0-460-03153-0</bdi>.</ref> I ''Rhingull''-teksten brukte Wagner sin fantasi til å tilpasse, endre og forvrenge historiene og karakterene fra sagaene. J.K. Holman siterer i sin ''Listener's Guide and Concordance'' (2001) at [[Alberich]]-karakteren er typisk for Wagners evne til å "konsolidere utvalgte aspekter fra forskjellige historier for så å skape... levende, konsistente og psykologisk overbevisende portretter".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=176|oclc=244013043}}</ref> Mens noen karakterers betydning forsterkes i Wagners versjon, blir andre, som Donner, Froh og Freia, som er hovedfigurer i sagaene, redusert av Wagner til stort sett passive roller.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=188, 193, 195|oclc=244013043}}</ref>

Wagner unnfanget opprinnelig den første scenen til ''Rhingullet'' som en prolog til de tre scenene som følger den. Dermed gjenskaper den strukturen til ''[[Götterdämmerung]]'', og også til hele ''Ring-syklusen''.<ref name=":14" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Structure of the "Ring" and Its Evolution|publikasjon=19th-Century Music|doi=10.2307/746769|url=https://www.jstor.org/stable/746769|dato=1977|fornavn=Robert|etternavn=Bailey|serie=1|bind=1|sider=48–61|issn=0148-2076|besøksdato=2021-11-07}}</ref>