Redigerer
Rettskrivningen av 1938
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Endringer i bokmål== Reformen fullførte prosessen som begynte med [[rettskrivningen av 1907|rettskrivinga av 1907]] og fortsatte i 1917, med innføring av harde konsonanter. Eksempel: ''Skip'' for ''skib'', ''nyte'' for ''nyde'' og ''språk'' for ''sprog''. Flere hunkjønnsord fikk a-ending i bunden form entall: ''Høna'', ''nåla'', ''øksa'', ''bjørka'', osv. Fornorskinger som ''bru'' for ''bro'', ''fram'' for ''frem'', ''sju'' for ''syv'', ''nå'' for ''nu'' blei innført, mange av dem som obligatoriske former. Tallordet ''syv'' var for eksempel ikke tillatt i offentlig rettskriving før det blei tatt inn igjen og sidestilt med ''sju'' i 2005. Flere [[diftong]]er: ''Stein'' for ''sten'', ''reip'' for ''rep'', osv. Nye skrivemåter: ''Seg'' for ''sig'', ''meg'' for ''mig'', ''skulle'' for ''skulde'', ''høy'' for ''høi'', osv. Jamstilling av a- og et-ending i verb av kaste-klassen. F.eks.: ''Kasta'' eller ''kastet'', ''rydda'' eller ''ryddet''. Helt nye skriftformer basert på talemålet på det sentrale Østlandet, blei også introdusert. F.eks.: Flertallsformer av hankjønnsord som ''gutta'' og ''gampa'' og hunkjønnspronomenet ''hu''. Disse formene er ikke oppført i dagens ordbøker, for de blei brukt svært lite. Samtidig ble en lang rekke vanlige former fjernet fullstendig fra ordlistene og erstattet med samnorskformer, som til dels var nyskapninger, for eksempel ble formene «gresshoppe» og «grashoppe» erstattet av «engsprette». I norske lærebøker ble riksmålforfattere «tvangsoversatt» til den nye språkformen; det gjaldt både avdøde og levende skribenter. Reformen møtte sterk motstand fra [[riksmål]]shold. Mye av den blei omgjort av [[Vidkun Quisling|Quisling]]-styret under krigen, men etter krigen så norske politikere bort fra [[Nasjonal Samling|NS]]-[[rettskrivinga av 1941]] og gjenopptok språkpolitikken fra 1938. Men i [[1950-åra]] var det mange protester og aksjoner fra riksmålstilhengere mot samnorskprega «radikalt bokmål» i lærebøker og ellers, med bokbrenning som det mest radikale virkemiddelet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon