Redigerer Rettskrivningen av 1938 (avsnitt)

==Endringer i bokmål==
Reformen fullførte prosessen som begynte med [[rettskrivningen av 1907|rettskrivinga av 1907]] og fortsatte i 1917, med innføring av harde konsonanter. Eksempel: ''Skip'' for ''skib'', ''nyte'' for ''nyde'' og ''språk'' for ''sprog''.

Flere hunkjønnsord fikk a-ending i bunden form entall: ''Høna'', ''nåla'', ''øksa'', ''bjørka'', osv.

Fornorskinger som ''bru'' for ''bro'', ''fram'' for ''frem'', ''sju'' for ''syv'', ''nå'' for ''nu'' blei innført, mange av dem som obligatoriske former. Tallordet ''syv'' var for eksempel ikke tillatt i offentlig rettskriving før det blei tatt inn igjen og sidestilt med ''sju'' i 2005.

Flere [[diftong]]er: ''Stein'' for ''sten'', ''reip'' for ''rep'', osv.

Nye skrivemåter: ''Seg'' for ''sig'', ''meg'' for ''mig'', ''skulle'' for ''skulde'', ''høy'' for ''høi'', osv. Jamstilling av a- og et-ending i verb av kaste-klassen. F.eks.: ''Kasta'' eller ''kastet'', ''rydda'' eller ''ryddet''.

Helt nye skriftformer basert på talemålet på det sentrale Østlandet, blei også introdusert. F.eks.: Flertallsformer av hankjønnsord som ''gutta'' og ''gampa'' og hunkjønnspronomenet ''hu''. Disse formene er ikke oppført i dagens ordbøker, for de blei brukt svært lite.

Samtidig ble en lang rekke vanlige former fjernet fullstendig fra ordlistene og erstattet med samnorskformer, som til dels var nyskapninger, for eksempel ble formene «gresshoppe» og «grashoppe» erstattet av «engsprette». I norske lærebøker ble riksmålforfattere «tvangsoversatt» til den nye språkformen; det gjaldt både avdøde og levende skribenter.

Reformen møtte sterk motstand fra [[riksmål]]shold. Mye av den blei omgjort av [[Vidkun Quisling|Quisling]]-styret under krigen, men etter krigen så norske politikere bort fra [[Nasjonal Samling|NS]]-[[rettskrivinga av 1941]] og gjenopptok språkpolitikken fra 1938. Men i [[1950-åra]] var det mange protester og aksjoner fra riksmålstilhengere mot samnorskprega «radikalt bokmål» i lærebøker og ellers, med bokbrenning som det mest radikale virkemiddelet.