Redigerer Religionsfrihet (avsnitt)

==Menneskerettighetserklæringen==
[[Menneskerettighetserklæringen]], vedtatt av de da 58 medlemslandene i [[FNs generalforsamling]] den [[10. desember]] [[1948]] i Paris, definerer religions- og trosfrihet slik:

:''Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.''

Religions- og trosfriheten er nært beslektet med [[tankefrihet|samvittighetsfrihet]], [[tankefrihet]], [[foreningsfrihet]] og [[forsamlingsfrihet]].

Menneskerettighetserklæringen er ikke juridisk, kun politisk, bindende. Juridisk bindende (for de land som har undertegnet den) er derimot [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter]]. Konvensjonens Artikkel 18 er en utdyping og presisering av Artikkel 18 i Menneskerettighetserklæringen og lyder:

:''1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.''
:''2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innebære et inngrep i hans frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg.''
:''3. Friheten til å utøve sin religion eller tro skal ikke være til gjenstand for andre begrensninger enn slike som loven foreskriver, og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller for beskyttelse av andres rettigheter og friheter.''
:''4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldrenes, og i tilfelle vergenes, frihet til å sørge for deres barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.''