Redigerer Reklamehuset Wera (avsnitt)

== Oluf Rasmussen AS ==
Den [[21. mai]] [[1902]] kjøpte boktrykkerne Oluf Rasmussen og Jens E. Aarhus avisen [[Fremskridt]] sitt trykkeri, og det nyetablerte firmaet het ''Rasmussen og Aarhus Bogtrykkeri''.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter=Magne Kortner
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=2002
  | artikkel=Magne Kortner
  | tittel=Oluf Rasmussen AS: 100 år med trykksaker. 1902-2002. Fra settekasse til data
  | utgivelsessted=Skien
  | forlag=Oluf Rasmussen AS
  | side=5-21
  | isbn=82-7065-025-0
  | språk=Norsk
 }}</ref> Kort tid etter, av helsemessige årsaker, måtte Aarhus trekke seg ut av firmaet, og Oluf Rasmussen ble sittende igjen som eneeier. Aarhus døde kort tid etter, og kontrakten med Fremskridt ble oppsagt. Etter flytting til nye lokaler i 1912 stod trykkeriet uten noe fotfeste i en avis eller bok- og papirhandel, hvilket var både uvanlig og risikabelt for tiden. Oluf Rasmussen selv ble rammet av hjerneblødning og døde i [[1912]], 49 år gammel.

Driften ble tatt over av hans sønn, Ragnvald Rasmussen, som ved sin fars død var 22 år gammel. Han valgte i [[1917]] å kjøpe en egen bygård som lå like ved Skien kirke, og trykkeriet ble flyttet hit.

Da [[Andre verdenskrig|krigen]] kom til Norge i [[1940]] ble det vanskelig for trykkerier ettersom tilgangen til papir minsket, og spesielt papir av høy kvalitet. Oluf Rasmussen Boktrykkeri var dog i den heldige situasjonen at de hadde kjøpt inn flere tonn papir i forkant, som lå lagret i en låve i utkanten av byen. Krigstiden førte også med seg en del arbeidsoppdrag utenom det vanlige, deriblant trykking av spesielle pengesedler for Holla Sparebank og forsyning av papir til trykkeriarbeidet som foregikk i kjelleren til naboen, Skien kirke, nemlig produksjon av motstandsaviser. Natten til [[Frigjøringsdagen (Norge)|8. mai]] [[1945]] jobbet Ragnvald Rasmussen alene på oppdrag gjennom natten med å trykke plakaten som fortalte at krigen var vunnet. Plakaten var undertegnet av fylkesmannen, sjefen for rikspolitiet i fylket og sjefen for hjemmestyrkene i fylket.

[[1. januar]] 1945 ble Ragnvalds sønn, Rolf Brekke-Rasmussen, medinnehaver, og eide 50% av firmaet frem til hans bror, Thor Oluf Rasmussen, også ble medinnehaver i [[1959]]. I andre halvdel av 40-årene ansatte trykkeriet også sin første kvinnelige "læregutt", en uvanlig ting for tiden. I slutten av 50-årene kjøpte de en av nabotomtene med planer om større og bedre lokaler gjennom riving og nybygg, men det tok hele 11 år før byggeplanene ble godkjent, og tillatelsen kom først i [[1969]]. Det nye bygget ble tegnet av [[arkitekt]] Egil Karlstad og reist av [[murmester]] og [[entreprenør]] Olaf Løberg. Byggesummen var på 1,6 millioner kroner.

Tor Brekke-Rasmussen, sønn av Rolf Brekke-Rasmussen, begynte i firmaet i [[1962]]. Omtrent samtidig installerte Oluf Rasmussen Boktrykkeri som første i Telemark en offsetmaskin, reprokamera og mørkerom. Tor Brekke-Rasmussen ble medinnehaver [[1. februar]] [[1973]]. I [[1982]] ble Oluf Rasmussen Boktrykkeri omgjort til [[aksjeselskap]], med det nye navnet ''Oluf Rasmussen AS'', og i [[1984]] ble han daglig leder, og i løpet av det samme året flyttet hans onkel, Thor Rasmussen, til Spania av helsemessige årsaker, og hans farfar, Ragnvald Rasmussen, døde. Firmaet ble drevet videre av Rolf og Tor Brekke-Rasmussen.

I [[1990]] ble Tor Brekke-Rasmussens sønn, Dag, ansatt i firmaet. I [[1991]] ble Dag Brekke-Rasmussen med i styret, og overtok som daglig leder [[1. september]] [[1997]]. Tor Brekke-Rasmussen ble da produksjonsansvarlig, og hadde da fungert som styrets formann siden [[1994]].