Redigerer Reidar Mjøen (avsnitt)

== Musikkritiker ==
Fra 1907 og ut livet var han kulturjournalist og musikkritiker på heltid. Først i ''[[Dagbladet]]'' 1907-1925, under signaturen «R.M.» Som Dagblad-journalist var han i 1916-17 innblandet i «Hagn-saken». Mjøen var den som anbefalte [[Alfred Hagn]] til sin redaktør [[Einar Skavlan]]. Hagn ble korrespondent for avisen i [[London]], men ble i mai 1917 avslørt som tysk spion og senere dømt til døden av en britisk militærdomstol.

I 1911 skrev han flere artikler om åndsfriheten ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]. I årene 1925-1946 var Mjøen musikkritiker i ''[[Aftenposten]]''. Han ble sparket under krigen på grunn av sin kritiske holdning mot [[Nasjonal Samling|NS]] og den tyske okkupasjonsmakten, men ble gjeninnsatt etter frigjøringen i 1945.

Reidar Mjøen var meget aktiv i kulturlivet i Kristiania/Oslo, blant annet som formann i Norsk teater- og musikkritikerforening, som han var med på å stifte i 1927 (i dag en del av [[Norsk kritikerlag]]). Til 75-årsdagen i 1946 skjenket han også et beløp som laget skulle bruke til en kritikerpris. Prisen fikk navnet [[Reidar Mjøens legat]].

Mjøen levde og åndet for kunsten, spesielt ivret han for byggingen av en opera i Kristiania. Han stiftet i 1917 [[Det norske Operafond]], hvor han i flere år satt i styret. I 1923 gav han ut det dramatiske diktet «Guldnøkkelen» som av hans gode venn [[Herman Wildenvey]] ble beskrevet som «Norges nest beste dramatiske dikt etter [[Peer Gynt]]». Han var en pasjonert elsker av [[Richard Wagner]]s musikk.