Redigerer Redningsskøyte (avsnitt)

== Losskøyta blir sjødyktig ==
[[Fil:Hjalmar Johnssen - Losbåt I Høy Sjø - IMG 9361.jpg|thumb|Losskøyte av den gamle typen]]
Det var ikke noen selvfølge at en [[Skøyte (båt)|seilskøyte]] kunne bli et redningsfartøy. Losene, som var de fremste brukere av seilskøyter, hadde opp gjennom tidene lidd store tap på havet. Etter [[Peder Sølling|Peder Norden Søllings]] innsats på tidlig 1800-tallet hadde [[losbåt]]ene fått dekk og blitt mer sjødyktige. Sølling hadde forskrevet mye ballast som måtte sikres i en kasse da båtene var ganske flate i bunn og grunne. Den store ballastvekten gjorde dem kantrefrie, men dette ble fraveket da båtene ble trege i vanlig vind og hadde god stabilitet til vanlig med sin store bredde og flate bunn. Men i uvær med brottsjøer ble det fortsatt mange forlis ved at skøytene kantret. [[Fil:Colin Archer Losbåt 1886 med jernkjøl.jpg|thumb|Colin Archer losbåt, den femte med jernkjøl, tegnet 1886.]][[Colin Archer]] bygget sin første spissgattede losskøyte i 1872 til en Nøtterøy-los som ga den navnet «Pilen»<ref>KNS skrev i sin 50 års historie i 1933 at Archer deltok med en båt med navn «Thor» i Gøteborg i 1871. Senere er det antatt at dette var hans første losskøyte, men Archers journal og regnskaper viser at losskøyte nr. 1 ble bygget i 1872 og fikk navnet «Pilen». Ref. Tolleroddens publisering nov. 2019.</ref>. Den var [[klinkbygget]] med stevnprofiler og dekkslinje som en Hvaler-skøyte, men Archers hadde midtspantet (største bredde) godt aktenfor midtskips og var derfor vesentlig skarpere i baugen. Den var også noe dypere og jernballasten var godt sikret under dørken. Archer hadde brukt gaffelrigg på sine tidligere båter, men denne fikk spririgg da det var vanlige i ytre Olsofjord. Han fikk bestilling på flere og losskøytene hans fikk anerkjennelse for sjødyktighet og vant regattaer.

I november 1881 forliste den kjente losen [[Ulabrand]] syd for Tjøme. Skøyta ble ikke funnet, men noe av [[kokpit]]dørken drev i land. Årsaken til forliset er ikke kjent, men uten vrakrester som en grunnstøting ville ha gitt, var teorien at skøyta hadde kantret i en brottsjø i åpen vann.

I 1882 hadde  [[Colin Archer]] bygget 16 klinkbygde [[losskøyte]]r. Han ville nå gjøre dem ytterligere sikre og tegnet et dypere skrog med vesentlig mere ballast. Samtidig ville han kravellbygge dem. På nyåret 1883 ble den første levert til Nevlunghavnlosen Wilhelm Josephsen som da fikk sin andre Archerskøyte, også den med navnet «Garibaldi». Samtidig fikk han en bestilling fra Vardø losforening og med en noe mer pengesterk kjøper, fikk denne utvendig jernkjøl. Disse ble gaffelrigget, som også flere av hans klinkbygde ble levert med. Gaffelrigg var også vanlig på Sørlandets losskøyter og er mer letthåndterlig på større båter enn spririggen. Flere andre kjøpere smme året ble også overtalt til den nye modellen og alle Archers losskøyter etter dette var kravellbygde med jernkjøl.

Losene var først skeptiske til nyvinningen men båtene fikk snart godt rykte. De ble nå '''kantrefrie''' og meget solide. De skarpe linjene, større dypgående og mer tyngde, ga dem en helt ny manøvrerbarhet og ble kjent for alltid å komme rundt i [[baute]]n. Samtidig ble de raske og hevdet seg i losbåtregattaer som i Arendal i 1886 hvor de tok de fire første plassene. Losene kappet om å nå ut først til skipene som skulle ha los, så det var viktig for dem å ha raske båter. I 1886 ble Archer utnevnt til Ridder av St. Olavs orden for forbedringen av losbåtene. [[Ulabrand]]s sønn, Tor Andersen, ble kunde i 1885. 

Båtbygger Thor Martin Jenssen hadde jobbet som formann på [[Colin Archer]]s verft fra 1879. I 1886 startet han eget verft i Porsgrunn og bygget [[losskøyte]]r etter [[Colin Archer]]s tegninger. Det gikk nesten ti år før flere båtbyggere tok etter [[Colin Archer]]s nye kravellbygde losskøyter.