Redigerer Redningen av de danske jødene (avsnitt)

== Deportasjonsordren og flukten ==

I andre okkuperte europeiske land var den jødiske befolkningen ved dette tidspunktet stort sett  deportert. Om lag 770 av totalt rundt 2 200 [[Deportasjonen av de norske jødene|norske jøder var deportert]] året før, og ryktene om konsentrasjonsleirene og gasskamrene var nådd Danmark. Den tyske riksbefullmektige i Danmark, [[Werner Best]], skrev den [[8. september]] 1943 et meget omdiskutert [[telegram]] til utenriksministeriet i [[Berlin]], hvor han spurte om, hva han skulle gjøre med jødene i Danmark. Det ble planlagt, at jødene skulle fanges natten mellom 1. oktober og 2. oktober 1943. Datoen var ganske velvalgt. Det var både fredag aften (altså [[Sabbat (jødisk)|shabbat]]) og dessuten også [[Rosj hasjaná]], det jødiske nyttår. Det var altså en aften, hvor jøder var opptatt med religiøse [[ritual]]er.

[[Fil:Frieboeshvile mindeplade for Duckwitz, 2012-05-12.jpg|mini|Minneplate for [[Georg Ferdinand Duckwitz]] på [[Frieboeshvile]] for «hans indsats for de danske jøders redning oktober 1943».]]

Den tyske [[Attaché|skipsfartsattaché]] [[Georg Ferdinand Duckwitz]], lekket den 28. september 1943 informasjon om den forestående deportasjon til formannen for [[Socialdemokraterne|socialdemokratiet]] [[Hans Hedtoft]], som kontaktet [[Dansk motstandsbevegelse|den danske motstandsbevegelse]] og de danske jøder. Duckwitz hadde på forhånd hemmelig forsikret seg om, at jødene ville få [[oppholdstillatelse]] i Sverige. [[Det mosaiske trossamfund]]s leder [[C.B. Henriques]] og [[overrabbiner]]en [[Marcus Melchior]] fikk advart andre danske jøder om aksjonen ved feiringen av Rosj hasjaná den 29. september og rådet dem til å holde seg borte fra sine hjem og gå i skjul. De følgende dagene spredte nyheten seg hemmelig især blant danske embedsmenn, og det førte til advarselsforsøk ved å se på telefonkataloger for å finne jødisk-klingende navn og advare. Den 15-årige [[Herbert Pundik]] ble sammen med en annen jødisk gutt den 29. september hentet i klassen av rektor. «Vi har blitt advart om at jødeforfølgelsen snart begynner» sa han og fortsatte «Dere må heller skynde dere hjem».

De fleste jøder skjulte seg hos venner og bekjente eller i gårder og kirker i nærheten av [[Øresund]]. Den eneste måten de kunne komme vekk på var ved hjelp av velvillige fiskere eller skipseiere. Seilasen var ikke lang, kun 5&nbsp;km på det smaleste av Øresund, og i løpet av de neste par dager lykkedes det å få om lag 7&nbsp;000 jøder sendt over det smale sundet i sikkerhet i Sverige. Det var noen som krevde overpris for transporten i jakt på en rask profitt, men de ble senere straffet av motstandsbevegelsen og skattemyndighetene. Et av Herbert Pundiks siste minner før den robåt, som skulle frakte dem ut til en større fiskerbåt, la kursen mot det mørke Øresund, var billedet av familievennen P. Nikolajsen, hans kone og kona til den fiskerend som skulle frakte dem over, som inne på stranden strakte sine foldede hender mot himmelen i bønn.

De mange jøder som gjemte seg i de nordsjællandske sommerhusområder i begynnelsen av oktober, kunne i lengden ikke unngå å tiltrekke seg tyskernes oppmerksomhet. I [[Gilleleje Kirke]] ble 80 jøder fanget, etter at en dansk pike hadde røpet hemmeligheten til sin kjæreste, en tysk soldat. Det var ellers ved denne anledning, at en ukjent tysk jøde som takk for legehjelp gav en eske med en lokk av [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] hår i varetekt hos den danske lege dr. Kay Fremming for å forhindre at den falt i tyskernes hender<ref>[http://www.randomhouse.com/features/beethovenshair/mapflash.html Interaktiv oversikt over hårlokkens reise]</ref>.

Noen jøder ble fanget på lignende måte av [[Gestapo]] og [[Wehrmacht|værnemagten]] (dansk for Wehrmacht), noen ble fanget av tyske patruljebåter i Sundet, men langt de fleste klarte seg i sikkerhet, noe som kun kunne la seg gjøre fordi ikke bare sivilbefolkningen, men også store dele av det danske politi og embedsstand i det skjulte hjalp de danske jøder. Redningsaksjonen ble i de første dager også begunstiget av et ennå ikke forsterket Gestapo og av den tyske hær og marines mindre iver med å fange jødene.