Redigerer Rapsode (avsnitt)

== Etymologi og bruk ==
Framføringen av [[Epos|episk poesi]] ble i Hellas kalt for ''rhapsodia'' (ῥαψῳδία), og dens framfører for ''rhapsodos''. Ordet er ikke avdekket i tidlige epos, som isteden benyttet begrepet ''aoidos'' (ἀοιδός «sanger») for framførere av alle [[Sjanger|sjangrer]], inkludert epos. Det er ukjent om Hesiod og poetene av ''Iliaden'' og ''Odysseen'' ville ha gjenkjent og akseptert navnet rapsode. Det er blitt argumentert av [[Walter Burkert]], og støttet av noen forskere, at ''rhapsodos'' var per definisjon en som framførte en fastlagt og nedskrevet tekst.<ref>Burkert, Walter (1987): «The making of Homer in the 6th century BC: rhapsodes versus Stesichorus» i: ''Papers on the Amasis painter and his world'', Malibu: Getty Museum, s. 43–62</ref><ref>Graziosi, Barbara (2002): ''Inventing Homer: the early reception of epic'', Cambridge: Cambridge University Press.</ref> For senere rapsoder er dette synet rimelig, men for tidlige er det radikalt og ikke akseptert av alle.<ref name="Aarnes"/>

Ordet ''rhapsodos'' var i bruk så tidlig som [[Pindar]] (522–443 f.Kr.), som antydet to ulike forklaringer for det, «sanger av sydde vers» og «sanger med stokk». Av disse er det første [[etymologi]]sk korrekt; den andre var antydet av fakta, for hvor det er tidlig bevis for at sangeren var vant til å holde en stokk (ῥάβδος, ''rhabdos'') i den ene hånden, kanskje, som et [[septer]] i en homersk forsamling som et symbol på retten til å høre eller for å «framheve rytmen eller gi storhet til sine fakter».<ref>Bahn, Eugene, & Bahn. Margaret L. (1970): ''A History of Oral Interpretation''. Minneapolis, MN: Burgess, s. 7</ref> Den etymologiske meningen er interessant ettersom den er en nøyaktig [[metafor]] for hva muntlige fortellende poeter gjør: de syr sammen formler, linjer og standardiserte beskrivelser av scener i løpet av framføringen.<ref>Ridderstrøm, H. (2006): ''Tekstsamling I: litteraturhistorie: Litteraturhistoriske tekstpraksiser''. Oslo: Høgskolen i Oslo</ref> Det er indikasjoner hos Pindar og hos andre forfattere at muntlige epos var fortsatt en levende og populær tradisjon tidlig på 400-tallet f.Kr.;<ref>Dalby, Andrew (2006): ''Rediscovering Homer'', New York, London: Norton, ISBN 0-393-05788-7, s. 157–168.</ref> alle senere bevis er imidlertid at rapsoder arbeidet fra skriftlige tekster, og i en del tilfeller var påtvunget av loven for å gjøre så.