Redigerer Randers (avsnitt)

==Historie==
Randers ble grunnlagt på [[1000-tallet]]. [[Knut den hellige]] preget motivet på myntene fra byen, og opprørere mot ham samlet seg der i [[1086]].

Byen var befestet under det meste av [[middelalderen]] og var sikret av en voll. Der er ingen spor av vollen i dag. Ved å følge gatenavnene kan man imidlertid følge en sirkel rundt bykjernen. Denne sirkelen viser antagelig vollens plassering. En årbok skrevet på [[Essenbæk kloster]] kan bl.a. fortelle om flere bybranner i Randers. Byen ble utslettet hele tre ganger på [[1200-tallet]], som i [[1246]] da byen ble satt fyr på av [[Abel av Danmark|Abels]] tropper, i [[borgerkrig]]en mot [[Erik Plogpenning]].

Da [[Valdemar Atterdag]] i [[1350]] prøvde å samle riket etter pantsettingen til holstenerne, ble byen ytterligere befestet og ofte omtalt som Randershus. Denne festningen ble erobret av misnøyde adelsfolk i [[1357]]. I [[1359]] angrep Valdemar byen på nytt.

I [[1534]] var det en bondeoppstand hvor opprørerne forsøkte å storme byen. De ble imidlertid slått tilbake fra vollene, som var blitt utbedret i all hast.

Under [[Christian III av Danmark og Norge|Christian 3.]] (regjeringstid 1536–59) ble det bygget store festningsanlegg som var sikret hele veien med [[vollgrav]]er.

Langs Gudenåen ligger [[ruin]]er etter Danmarks største konsentrasjon av klostre.<ref>[http://danmarkskirker.natmus.dk/aarhus/voer-klosterkirke/ Voer klosterkirke, natmus.dk]</ref> Gråbrødre kloster i Randers ble stiftet af [[Franciskanerorden|franciskanske]] [[tiggermunk]]er i 1236. Klosteret var et stort bygg med fire fløyer som dekket hele det nåværende Slotcentret og Slotspladsen, men fløyen ut mot Brødregade ble snart revet.<ref>[https://goranders.dk/blog/2020/05/12/kender-du-historien-om-dronningborg-slot/ Spøkelset i Randers]</ref> Etter [[reformasjonen]] ble klosteret ombygd til Dronningborg slott etter ordre fra Christian 3. til bruk for hans dronning, [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]]. Det ble derfor kalt Dronningborg, og ble utstyrt med en altertavle fjernet fra [[Voer kloster|Voer («Ore») kloster]].<ref>[http://danmarkskirker.natmus.dk/aarhus/voer-klosterkirke/ Voer klosterkirke, natmus.dk]</ref>

Christian 3. ville også bygge en slottsmølle utenfor byens Østerport (omtrent der Slotsgade og Østervold møtes i dag), men manglet byggemateriale som han da like godt hentet ved å rive kirkene i Vorup, Bjergby og Enslev. For at få vann til å drive møllen, fikk han laget en kanal som ledet vann fra Nørreåen (= Nordbekken) til møllen. Dette var i lengden ingen brukbar løsning som ble oppgitt rundt 1600, og møllen forfalt snart. På slottet bodde [[lensmann]]en over Dronningborg len. Flere ganger ble slottet plyndret av svenske og tyske tropper,<ref>[https://www.linksbuketten.dk/z070.htm Peter von Spreckelsen]</ref> og tidlig på 1660-tallet ble Dronningborg og jordene rundt solgt til en rik familie fra [[Hamburg]], von Spreckelsen, der hadde lånt kongen store summer. I 1683 fikk Peter von Spreckelsen overdradd siste del av oppgjøret, Dronningborg ladegård. Han levde sammen med sin husholderske Bodil Andersdatter Steens som flere ganger ble tiltalt for grov voldsutøvelse. I 1711 ble hun arrestert og dømt for [[majestetsfornærmelse]]. I 1716 døde hun i fengselet [[Hammershus]] på [[Bornholm]].<ref>[https://web.archive.org/web/20041024061949/http://www.khm.dk/lokalhistorisk/Histdron.html Slottet i Randers, Kulturhistorisk museum i Randers]</ref> Men i århundrene etterpå ble det sagt at Bodil Steens aldri fant ro i graven, men kjører gjennom Randers hver natt som et ondt varsel.<ref>[https://goranders.dk/blog/2020/05/12/kender-du-historien-om-dronningborg-slot/ Spøkelset i Randers]</ref> 

Peter von Spreckelsen døde barnløs, men slottet ble i familiens eie frem til slutten av 1720 da det ble [[krongods]] igjen. I 1721 ble det revet. Slottskirken hadde ikke vært sognekirke siden 1698. Kongen var i stedet opptatt av å utbedre Clausholm med to fløyer, og hentet byggemateriale fra Dronningborg i 1722-23. I 1725 solgte han tomten og bygningsrestene til kjøpmann Peder Biering fra Randers. Han lot bygge et bolighus til seg selv på tomten. Etter Bierings død i 1740 ble det solgt videre til [[justisråd]] Folsach. Fra 1756 heter det at slottet var revet, og i dag finnes ingen synlige rester etter det.<ref>[https://web.archive.org/web/20041024061949/http://www.khm.dk/lokalhistorisk/Histdron.html Slottet i Randers, Kulturhistorisk museum i Randers]</ref> 

13 [[landevei]]er møttes i Randers, og det sies derfor om byen som man sier om [[Roma]], at «Alle veier fører til Randers», og tallet 13 går igjen i Randers, blant annet på Slotspladsen der 13 kuler utgjør Per Nebles [[skulptur]] ''Et Randersspill''.<ref>[https://amtsavisen.dk/artikel/randers-hvor-s%C3%B8vejen-m%C3%B8der-de-tretten-landeveje «Randers, der sjøveien møter 13 landeveier»]</ref>

Byen var kjent for blant annet Randers [[repslageri]], startet i 1840 som Randers Rebslaaeri som produserte «Randers-rep» (''«Hæng Dem ikke i bagateller, brug Randers-reb»'').<ref>[https://amtsavisen.dk/artikel/h%C3%A6ng-dem-ikke-i-bagateller-foredrag-om-randers-rebs-historie Randers reps historie]</ref>

Statsminister [[Jens Otto Krag]] var født og oppvokst i Randers, og bodde der fra 1914 til 1932. Han var byens [[Folketinget|folketingsmann]] gjennom storparten av sin aktive folketingskarriere.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*