Redigerer Ramadan (avsnitt)

== Gjennomføring ==
===Intensjon===
For å tydeliggjøre fastens rolle som en form for tilbedelse, legger muslimene vekt på at fasten er en avtale med Gud, kalt ''Niyah'' (''intensjon, hensikt''). Man gjør dette kun for Allah. Man trenger ikke ytre denne hensikten høyt. [[Profet]]en [[Muhammed]] sa at «Handlinger blir bedømt i henhold til intensjonen bak dem, og alle får hva vedkommende hadde intensjon om.» Intensjonen må sies (i ens indre) før første [[bønn]] om morgenen. 

Den fysiske faste er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. Blant andre formål med fasten kan nevnes at man ved å faste erfarer sultfølelsen hos de fattige, og at rik og fattig settes på samme trinn.  Fasten kan også oppfattes som en takk til Gud for hans ledelse og barmhjertighet og en fornektelse av seg selv hvor man bortviser det som gir grunnlag for umoral og etterstreber høyere verdier, dvs. de åndelige verdier. Altså er fasten både en fysisk, moralsk og åndelig disiplin.{{tr}}

[[Fil:Ramadan Dinner 2005-11-07.jpg|thumb|right|Fellesmåltid om kvelden, som dette i [[Kairo]], er vanlig under ramadan. {{byline|Otto J. Simon}}]]
===Avholdenhet===
Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke. 

Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å ''bryte fasten'' ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten.<ref>Nora Eggen, [http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=37&nATID=70 islam.no] {{Wayback|url=http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=37&nATID=70 |date=20070928020354 }}</ref> 

Fasten er obligatorsk for voksne muslimer, men syke, eldre, reisende, diabetikere, gravide, ammende og menstruerende kvinner er unntatt<ref>Fasten (Al Siyam) – {{lang|ar|الصيام}} – Side 18, el Bahay el Kholi, 1998</ref>. Noen imamer har gitt unntak før større prestasjoner man har forbredt seg lenge til og som ikke kan utsettes, som idrettsarrangementer eller eksamen.

Unge mennesker er fritatt fram til de har nådd puberteten, men de kan faste hvis de klarer og ønsker det. Gravide kan ta igjen fasten etter at barnet er født. Det samme gjelder reisende og menn i krig. Syke kan om de vil, istedenfor å ta igjen fasten senere, velge å bekoste mat for en fattig person.{{tr}}

Den som ufrivillig må bryte fasten under ramadan gjør opp for de dagene senere (men innen neste ramadan) ved å faste tilsvarende.{{tr}}
;Zakat al-Fitr
I løpet av fasten betales en gave/kollekt (''zakat al-Fitr'') til veldedighet, slik at fattige kan ha råd til en verdig [[Id al-fitr|Eid-fest]].