Redigerer Rallar (avsnitt)

===Rallarer i Norge===
På 1800-tallet og framover ble Norge bygd ut med kommunikasjoner som vei, [[telegraf]] og jernbane. Landet ble dessuten [[industrialisering|industrialisert]] med [[vannkraft]]utbygging og annet der nye industrisamfunn kom til. Dermed oppstod [[anleggsarbeid]] en rekke steder.<ref name="Paxleksikon"/> Arbeiderne kom ofte fra [[fattige]] kår i norske bygder og byer. Det kunne også være lokale jordbrukere og fiskere som i perioder ville spe på inntektene.<ref name="Paxleksikon"/> I tillegg kom det mange arbeidsfolk fra [[Sverige]] som dermed utgjorde en viktig del av [[innvandrere i Norge|innvandrerne i Norge]] da.

Utbygginga av jernbanen i Norge tok til for alvor fra 1870-åra. Da bestemte [[Stortinget]] seg for flere store prosjekter i det nye transportsystemet: [[Rørosbanen|Trondheimsbanen]] over [[Røros]], [[Hedmarksbanen]], [[Smålensbanen]], [[Meråkerbanen]], [[Jærbanen]] og [[Vossebanen]]. Til å begynne med var det særlig [[ingeniøroffiser]]er som stod for byggeplanene, men etter hvert overtok [[sivilingeniør]]er som var utdannet ved [[tekniske høgskoler]] i Tyskland, Sverige og Danmark.<ref name="geo365.no"/> [[Bergensbanen]] åpnet i 1909 som et av de aller største jernbaneprosjektene. Den ble regnet som en av 1900-tallets fremste ingeniørbragder og viste tydelig at det var bruk for både [[ingeniør]]er og anleggsslusker for å bygge det nye [[industrisamfunn]]et.<ref name="geo365.no"/> Rallarperioden varte inn i [[mellomkrigstida]], men på 1930-tallet ble det [[Den store depresjonen|internasjonal lavkonjuntur]] og stor [[arbeidsledighet]]. Etter [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] begynte gjenresininga av Norge med ny utbygging der mange anleggsarbeidere fikk fast jobb i det offentlige.<ref name="Paxleksikon"/>

Dagens arbeidere i [[bygge- og anleggsnæringa]] flytter sjeldnere med arbeidsstedet, men kan [[pendler|pendle]] mellom hjemmet og arbeidet.