Redigerer Raidet på Alexandria (1941) (avsnitt)

== Raidet ==
Den 19. desember 1941 ble de tre bemannede torpedoene sendt ut fra «Sciré» 15 meter under havoverflaten og 2,1&nbsp;km fra Alexandrias kommersielle havn.<ref>Borghese, s. 143</ref> Torpedoene seilte inn i marinebasen da britene åpnet opp forsvaret sitt for å la tre britiske jagere passere. De la Penne og hans besetningsmedlem Emilio Bianchi møtte mange vanskeligheter da de var kommet inn i havneområdet. Først stoppet motoren til torpedoen og de to froskemennene ble nødt til å dytte den manuelt fremover; deretter måtte Bianchi opp til overflaten på grunn av problemer med oksygenbeholderen, slik at de la Penne på egen hånd måtte dytte ''Maiale'' til stedet hvor [[HMS «Valiant» (1914)|HMS «Valiant»]] lå. Han klarte å plassere [[limpet]]en på undersiden av skroget på «Valiant». Ettersom de begge måtte opp til overflaten for å puste inn oksygen og Bianchi var skadet, ble de senere oppdaget og tatt.

Begge holdt munn under avhør, og de ble stengt inne i et rom om bord på «Valiant» som lå under havnivå og rett over stedet hvor sprenglegemet hadde blitt festet. 15 minutter før eksplosjonen spurte de la Penne om få møte «Valiant» sin kaptein Charles Morgan. De la Penne fortalte ham om den forestående eksplosjonen, men nektet å gi ytterligere informasjon slik at han ble sendt tilbake til rommet. Heldigvis for italienerne ble verken han eller Bianchi alvorlig skadet da limpeten eksploderte rett ved siden av dem. De la Penne fikk en mindre skade i hodet av et fritthengende kjede på skipet.<ref>Borghese, s. 148-151</ref>

De fire andre torpedo-mennene ble også tatt til fange på land av [[egypt]]isk politi og overlevert til britene,<ref>Borghese, s. 152</ref> men dette skjedde først etter at italienernes miner hadde senket slagskipene HMS «Valiant» og [[HMS «Queen Elizabeth» (1913)|«Queen Elizabeth»]].<ref>Sadkovich, s. 217</ref> Den norske tankeren «Sagona» på 7&nbsp;870 tonn mistet akterspeilet og jageren [[HMS «Jervis» (F00)|HMS «Jervis»]] ble hardt skadet. Selv om de to slagskipene bare sank på noen få fots dybde og til slutt ble hevet, var de ute av spill i over ett år.<ref>"...the battleships ''Queen Elizabeth'' and ''Valiant'', so badly damaged that they were effectively out of service for the duration of the Italian war effort." Sadkovich, s. 334</ref>

Raidet representerte en dramatisk endring av krigslykken i de neste seks månedene, sett fra et strategisk synspunkt. Den italienske flåten hadde [[sjøherredømme]] i de sentrale og østlige delene av Middelhavet.<ref>"Consequently, the Alexandria Fleet remained for many months without any battleships, and it was forced to abandon any further open activity. In fact, Admiral Cunningham wrote that his Fleet now ′should have to leave it to the Royal Air Force to try if they could dispute the control of the Central Mediterranean with the enemy's fleet.′(...) In fact, it opened a period of clear Italian naval supremacy in the east-central Mediterranean." Bragadin, s. 152</ref>