Redigerer Rago nasjonalpark (avsnitt)

== Geologi ==
[[Fil:Storskogdalen with Storskogelva flowing down.jpg|mini|Utsyn utover Storskogdalen med Storskogelva som [[Meander|meandrerer]] i elvedalen.]]

[[Berggrunn]]en består for en stor del av [[granitt]]iske [[gneis]]er som dekker et område mellom [[Skjerstadfjorden]] og [[Lyngen (fjord)|Lyngen]]. Området i Rago nasjonalpark er et grunnfjellsvindu inn mot gamle bergarter. Det er lite [[Løsmasseavsetning|løsavsetninger]], men store mengder stein og [[flyttblokk]]er. I sør er det noen breområder.<ref name="faktaark"/><ref name=NN/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}}{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=11–12}} Sørøst i nasjonalparken finnes et mindre område med [[skifer]], og innslag av [[grønnstein]], [[amfibolitt]] og [[Kalsitt|kalkspatmarmor]]. Dette er [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonske bergarter]]. Generelt er det lite [[Sediment|løsmasse]]r, men noen få steder er det et tynt lag av [[morene]]dekke.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}}{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=3–4}}

Granitt og granittiske gneiser er harde bergarter som [[Forvitring|forvitrer]] sakte og sprekker opp i lange flak. Av denne årsak er det lite jord dannet av forvitrete bergarter. I tillegg en stor del av det som eroderes av is og vann vasket vekk av kraftig nedbør og vannstrømmer.<ref name=NN/>

En typisk terrengform er elvekløfter som skyldes tidlige tiders drenering av smeltevann.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}} Da innlandsisen smeltet etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] oppstod noen bredemte sjøer mellom isbreen og vannskillet, altså fjellene i øst. Store strømmer av smeltevann rant mot vest etter som breene smeltet, noe som har gitt ''smeltevannspor''. Trolig har kraftige flomoverløp som har dannet smeltevannskløfter mellom Litlverivatnet og Snøtoppen ved [[riksrøys]] nummer 242. Nedenfor den trange kløften nederst i Storskogdalen finnes store sandmoer og [[Terrasse (geologi)|terrasser]] som markerer nivået der flomvannet møtte havet.<ref name=NN/> Disse smeltevannsstrømmene i fortiden antas å være årsaken til at det er lite løsmasseavleiringer igjen i området.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=12–14}}

I de høyereliggende delene av nasjonalparken, fra omtrent 500–600 [[Meter over havet|moh]] og høyere, er det glattskurte berg som dominerer landskapet. Rundt omkring er det mange flyttblokker. Terrengformene har store forskjeller i vest og østlige deler. I vest er området vilt og omtrent ufremkommelig, mens det inn mot Sverige i øst er rolige terrengformer.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}}

Et spesielt fenomen er [[bekk]]er som kommer direkte ut av fjellveggene. Dette er noe som kan iakttas i overgangen mellom skifersone og granatglimmerbergarter.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=16–18}}