Redigerer
Røntgenstråling
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Karakteristisk stråling== [[Fil:Tube Cu LiF.PNG|thumb|300px|Røntgenspektrum med spisser som representerer karakteristisk stråling. Den viser at anodematerialet består av flere grunnstoff. Bølgelenden øker mot høyre.]] De første årene etter oppdagelsen av røntgenstråling var det [[Charles Glover Barkla|Charles Barkla]] som gjennomførte de meste detaljerte studier av strålingens egenskaper. I 1909 konstaterte han at den inneholdt to komponenter som ikke var direkte avhengig av energien til elektronene som skapte den. De fikk navnet K- og L-stråling. Da de var litt forskjellig fra element til element i anoden, ble de to komponentene omtalt som [[karakteristisk røntgenstråling]].<ref name = Authier> A. Authier, [https://books.google.no/books?id=ej9oAgAAQBAJ&pg=PA153&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Early Days of X-ray Crystallography''], Oxford University Press, England. ISBN 978-0-19-965984-5.</ref> Etter Laues oppdagelse av [[røntgendiffraksjon]] og etableringen av [[Braggs lov]] : <math> 2d\sin\theta = n\lambda </math> som forbinder bølgelengden ''λ'' til strålingen med dens spredningsvinkel ''θ '' i en krystall med gitteravstand ''d'', ble det mulig å måle bølgelengdene til denne karakteristiske strålingen. Det var grunnlaget for oppdagelsen av [[Moseleys lov]] i 1914. Den gjorde det klart at denne spesielle strålingen ikke skyldes nedbremsing av elektronet, men at det derimot slår ut et elektron i et metallatom i anoden. Dette «hullet» i elektronskyen omkring atomet blir så spontant fylt med et nytt elektron fra et høyere energinivå som betyr at et foton blir sendt ut ifølge [[Bohrs atommodell]].<ref name = BM/> Det ble snart klart at hvert element har flere karakteristiske bølgelengder. De virker som et «fingeravtrykk» og kan brukers til å identifisere svært små mengder av ukjent materiale og utgjør grunnlaget for moderne [[røntgenspektroskopi]]. tillegg er slike veldefinerte bølgelengder av stor betydning for all [[Krystallstruktur|strukturbestemmelse]] basert på [[Laue-betingelse|von Laues lov]] som er ekvivalent med den til Bragg.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon