Redigerer Røkelse (avsnitt)

==Historie==
Røkelse og andre sterktduftende og velluktende balsamer og smurninger har i uminnelige tider blitt brukt og høyt vurdert, særlig i østen.<ref>Ordspr. 27:9, 9 Olje og røkelse gleder hjertet, slik gir også en venns hengivenhet større glede enn gode råd.</ref> Vellukt hører til høytid og glede i Det gamle testamentet, og savn av den betegner sorg og hård tid.<ref>Jesaja 3:24, 24 Da blir det stank istedenfor vellukt,</ref> I Det gamle testamentet fortelles det at man gjennomrøker skjegg, klær og husgeråd.<ref>Orspr. 7:17, 17 og over mitt leie har jeg strødd myrra, aloë og kanel. Høysangen 3:6, 6 Hvem er det som stiger opp som en røksøyle fra ødemarken, ombølget av myrra og røkelse og alle slags krydder fra kremmeren. Høysangen 4:6,6 Når dagen blir sval, og skyggene flyr, da går jeg til myrraberget, til haugen som anger av røkelse.</ref> Røkelse ble så høyt vurdert i disse landene at en slik gave var tegn på den høyeste aktning og ære. Kongelige personer ble hedret med røkelseskrydder. Det var også vanlig å hedre de døde med røkelse.<ref>
2. Krøn. 16:14, 14 De gravla ham i den graven han hadde latt hogge ut for seg i Davids-byen. De la ham på et leie fylt med velluktende urter og   forskjellige salver som var blandet. Så tente de et veldig bål til ære for ham.</ref> De mindre bemidlede nøyde seg med å ha velluktende [[urt]]er i likklærne, men ved store begravelser ble det tent store røkelsesbål. Dette fortelles det om i [[Bibelen]], om [[kong Asa]] og [[Zedekia]].<ref>Jeremia 34: 5, 5 men dø i fred. Og likesom de tente ild til ære for dine forfedre, som var konger før deg, skal de også tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å ve, herre!» Dette er mine ord, sier Herren.</ref>

På samme måte som en æret jordens mektige æret man også de himmelske maktene og søkte gjennom røkoffer å erverve seg gudenes nåde. Det antas at det selvstendige røkofferet først ble innført i den [[assyrisk]]/[[babylonsk]]e kulten. En har funnet offerlister og forskrifter i templenes urgamle arkiv som forteller at røkofferet var blant de midlene som ble brukt for å blidgjøre gudene. I røkelseskarene på offerbordene skulle det brennes ceder og sypress. Ved de store [[Baal]]- og [[Astarte]]festene ble det brent store mengder røkelse. Også i den [[egyptisk]]e kulten ble det brukt selvstendig røkoffer. Både asiatiske og egyptiske monument viser hvordan røkelse ble ofret på alteret, i skåler og røkelseskar. [[Resept]]en på en slik egyptisk røkelsesblanding er bevart i [[hieroglyf]]ene på tempelmuren i [[Edfu]] og [[Phile]] og er opptatt i [[Papyrus Ebers]]. Blandingen ble kalt Kyphi,<ref>Oppskrifter, Se John Lindgren: ''Läkemedelsnamn'' Lund 1918, side 190</ref> og ble bare laget av prester som nøye fulgte de anvisningene som var i de hellige skriftene som ble lest under tilberedningen.

Det finnes også en resept på røkelse i Moseboken.  Denne røkelsen ble bare brukt ved gudstjenesten og skulle bare lages av prester.

2.Mos. 30.34-38 

''Herren sa til Moses: Ta deg røkelsesstoffer: balsam, myrraolje, harpiks som lukter skarpt, og ren virak. Det skal være like mye av hvert.<br /> 35 Av det skal du lage krydret røkelse, slik som salveblanderne gjør det, saltet og ren, til hellig bruk.<br />36 Noe av det skal du knuse smått og legge foran loven i møteteltet, der jeg vil møte deg. Høyhellig skal det være for dere.<br /> 37 Røkelse som er blandet slik som denne, må dere ikke lage til dere selv; viet til Herren skal den være.<br />38 Den som lager maken til denne røkelsen for å nyte dens vellukt, skal utryddes av sitt folk''.

[[Hippokrates]] brukte røkelseskurer, og i [[Asklepios]]templene ble de syke badet, massert, innsalvet og til slutt innåndet de røkelse for å renses og vugges inn i søvn ved hjelp av de bedøvende duftene.

I middelalderen ble det brent bål med velluktende urter på åpne plasser for å bekjempe pest og smitte. Da [[tobakk]]en kom til Europa på [[1500-tallet]], trodde en at den hadde en kraftig luftrensende effekt så den ble til og med blandet inn i tempelrøkelsen når det var pest.
Middelalderen vår også tiden for overtro. [[Djevelen]] var opphav til alt vondt også sykdom og død. Han hadde sine hjelpere hekser og trollmenn som laget trolldrikker for å skade mennesker og dyr. Dette førte til at en i [[kloster|klostrene]] opprettet et nytt embete heksepatere for å bekjempe det vonde med magiske middel som blant annet trollrøkelse.

Røkelse var også viktig for [[alkymist]]ene som hadde egne røkelsesblandinger blant annet for Solen, Månen, Saturn og Venus.