Redigerer
Pytagoras
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Nøyaktige leveår for Pytagoras er ikke kjent. Han er sannsynligvis født på øya Samos i første halvdel av 500-tallet f.Kr., og [[Thomas Heath]] oppgir «ca. 572-497 f.Kr eller muligens noe senere»,<ref name=TH67>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] vol.I s.67ff</ref> mens MacTutor oppgir ca. 570-490 f.Kr.<ref name=MT>{{kilde www| url=https://mathshistory.st-andrews.ac.uk/Biographies/Pythagoras/ |tittel=Pythagoras of Samos |utgiver=MacTutor |besøksdato=2021-12-14}}</ref> Apollonius fra Samos oppgir at mor til Pytagoras skal ha hatt navnet Pythaīs. Bak dette utsagnet kan ligge et ønske om å knytte Pytagoras til [[Pythia]], [[Apollon]]s prestinne ved [[oraklet i Delfi]]. Flere kilder, inkludert Heraklit, oppgir at far til Pytagoras skal ha vært Mnesarkos. (Jamblikos oppgir navnet Mnemarkos.<ref name=CR1/>) Men det er uenighet om hvor Mnesarkos kom fra: Samos, byen [[Tyr]] i [[Libanon]] eller øya [[Limnos]].<ref name=CR1>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.1ff</ref> Fra tiden omtrent da Pytagoras ble født, opptrer de første greske naturfilosofene, som [[Tales fra Milet]] og [[Anaximander|Anaksimander]]. Pytagoras levde samtidig med filosofene [[Anaximenes|Anaksimenes]] og [[Xenofanes]], men døde før Sokrates, Platon og Aristoteles ble født. Ifølge Diogenes Laertios skal [[Ferekydes fra Syros]] ha vært lærer for Pytagoras.<ref name=CR1/> Også om Ferekydes ble det fortalt mange fantastiske historier, som at han var i stand til å forutsi hendelser om skipsforlis og [[jordskjelv]]. Da Ferekydes som gammel mann ble syk på øya [[Dilos]], skal Pytagoras ha reist dit for å pleie ham. Selv om fortellingene om Ferekydes og Pytakoras har preg av [[legende]]r, kan de ha kjent hverandre. Begge var talsmenn for en blanding av [[mytologi]] og [[naturvitenskap]]. Jamblikos forteller at Pytagoras skal ha besøkt Tales i Milet og fått undervisning i matematikk der. Tales må i så tilfelle ha vært ganske gammel da. === Reiser === Pytagoras skal ha forlatt Samos under det tyranniske styret til [[Polykrates]], kanskje på grunn av dette.<ref name=CAH24/> Det eksisterer mange fortellinger om senere reiser, men disse fortellingene er usikre og gir ikke et konsistent bilde. Alle reisefortellingene kan være farget av et ønske om å presentere Pytagoras og greske tenkere som arvtakere av kunnskap fra østen. [[Isokrates]] sier om Pytagoras i en tale at «under et besøk til Egypt studerte han folkets religion, og han var den første til å gi grekerne filosofi».<ref name=IS1>{{kilde www|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0144:speech=11:section=28 |tittel=Isokrates 11:28 |utgiver=Perseus Digital Library |besøksdato=2021-12-14}}</ref> Mange [[anekdote]]r eksisterer om reisen til Egypt. En slik anekdote, som skal stamme fra en ellers ukjent forfatter Antifon, forteller at Pytagoras skal ha bedt tyrannen Polykrates om et anbefalingsbrev til den egyptiske herskeren [[Amasis II|kong Amasis]], som var kjent for en pro-gresk holdning.<ref name=CR1/> Fra Amasis fikk Pytagoras videre til anbefalingsbrev til de egyptiske prestene. Fra prestene i [[Heliopolis]] ble Pytagoras sendt videre til prestene i [[Memfis (Egypt)|Memfis]], som igjen sendte ham videre til [[Teben (Egypt)|Teben]] (gresk: Diospolis). I Teben turte en ikke lenger avvise Pytagoras, men de forsøkte å skremme ham bort ved å presentere religiøse ritualer svært fremmed for gresk tankegang. Pytagoras fulgte pliktoppfyllende alle ritualene og fikk etter dette stor respekt blant egypterne. Som den første utlending fikk han lov til å delta i alle offerhandlinger til egyptiske guder. Anekdoten har vært tolket som et forsøk på å forklare opphavet til senere ritualer brukt av pytagoreerne, ritualer som grekerne kunne oppfatte som fremmedartede. Ifølge Porfyrios skal Pytagoras ha lært geometri fra egypterne, aritmetikk fra [[fønikia|fønikerne]] og astronomi fra [[Kaldea|kaldeerne]].<ref name=CR1/> Kaldea var et område i sørlige [[Mesopotamia]]. Antonius Diogenes hevdet at Pytagoras hadde oppholdt seg blant arabere, egyptere, [[Kaldea|kaldeere]] og hebreere, og hadde lært av [[drømmetydning]] av dem.<ref>[https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/antonius-diogenesdeg «Antonius Diogenes»]</ref> [[Sofist]]en [[Filostratos]] skriver at Pytagoras var i kontakt med indiske vismenn. Han skal ha satt seg inn i [[de eleusinske mysterier]], og studert med [[kelter]]e og [[iberia|iberere]].<ref>[https://ia600704.us.archive.org/31/items/CompletePythagoras/CompletePythagoras.pdf ''Chapter XXVIII: DIVINITY OF PYTHAGORAS]</ref> === Kroton === Ca. 530 f.Kr. reiste Pytagoras til Kroton og bosatte seg der.<ref name=CHK5/> Byen var en del av [[Magna Graecia]], et område i Sør-Italia kolonisert av grekere. Porfyrios bygger på Dikaiarkhos når han forteller at Pytagoras ved ankomsten til Kroton gjorde et sterkt inntrykk på ledelsen i byen. Han ble invitert til å holde tale for byens yngre menn, deretter for skoleelever og for en forsamling av kvinner. Denne inndelingen i grupper kan reflektere en gammel form for organisering av samfunnet, med spesialiserte klubber eller forsamlinger. Pytagoras skal ha holdt taler om moral og blant annet oppfordret lytterne til å respektere alder og foresatte.<ref name=CR12>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.12ff</ref> Han skal ha vært en svært god og overbevisende taler. I Kroton fikk Pytagoras en rekke tilhengere, og blant disse innstiftet han pytagoreernes brorskap. Sagnkongen [[Numa Pompilius]] av Roma skal ha blitt undervist av Pytagoras, men allerede [[Cicero]] påpekte at de to ikke var samtidige; Pythagoras levde rundt 150 år etter Numa, ettersom den 62. [[olympiade]]n falt sammen med filosofens ankomst og [[Lucius Tarquinius Superbus]]' tronovertakelse.<ref>[https://www.academia.edu/9306736/_Numa_and_Pythagoras_The_Life_and_Death_of_a_Myth_ Michel Humm: ''Numa and Pythagoras: The Life and Death of a Myth'' (s. 36)]</ref> [[Theano]] er omtalt som en tilhenger av Pytagoras, og ifølge noen kilder skal han ha giftet seg med henne. Andre skribenter omtaler Theano som Pytagoras' datter. Jamblikos nevner at Pytagoras hadde en datter Myia og en sønn Mnesarkos.<ref name=CR109>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.109</ref> Også en annen datter, Arignote, skal ha vært pytagoréer.<ref>Audun Holme: «Hvor ble de av? Kvinner i matematikkens historie», ''P2-akademiet'' bind 32, forlaget Transit, Oslo.</ref> I begynnelsen var Pytagoras og disiplene hans høyt respektert, og Porfyrios beretter at flere av dem fikk politisk ansvar i byer i Magna Graecia. Gradvis oppsto det imidlertid misunnelse og fiendskap, der aristokraten [[Cylon fra Kroton]] skal ha vært en drivende kraft i motstanden mot Pytagoras. Cylon ville først bli en følger av Pytagoras, men ble avvist: Pytagoras ble i antikken sett på som oppdageren av [[fysiognomikk]], sammenhengen mellom karakter og utseende, og Pytagoras skal på et dette grunnlag ha avvist Cylon. Dette aksepterte ikke Cylon, som ville ha hevn og startet et opprør mot Pytagoras. === Flukt og død === Hendelsesforløpet opprøret mot pytagoreerne i Kroton er uklart.<ref name=CR18>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.18ff</ref> Noen kilder sier at Pytagoras og hans tilhengere oppholdt seg i et hus da de ble angrepet. Andre kilder sier at Pytagoras var på reise til Delos for å stelle læreren Ferekydes da angrepet skjedde. [[Dikaiarkhos]] forteller av Pytagoras flyktet til [[Locri]], også dette en by i Magna Graecia. Her ble han imidlertid avvist, og endte i byen Metapontum, der det også kom til fiendtligheter mot pytagoreerne. Selv skal Pytagoras ha gjemt seg i et tempel for [[musene]], og avsluttet han angivelig livet sitt, kanskje av naturlige årsaker, kanskje etter å ha begått selvmord. Igjen varierer kildene. === Anekdoter === Den eksisterer et stort antall anekdoter og fantasifulle fortellinger om Pytagoras, ofte for å vise at han hadde overnaturlige evner, for å vise hans gudommelige karakter og spesielle evner. Porfyrios skriver at Pytagoras skal ha hatt forgylte hofter, som en gud. Han skal ifølge Jamblikos ha brukt dette til å la seg identifisere, en gang han møtte Apollon-presten [[Abaris]].<ref name=CR1/> Både Porfyrios og Jamblikos forteller at Pytagoras hadde evnen til å være to ulike steder på en gang, for eksempel i Kroton og i Mesopotamia. Flere kilder forteller om Pytagoras evne til å lære opp dyr. Han skal for eksempel ha lært opp en okse til å avstå fra å spise bønner. Porfyrios og Jamblikos skriver begge at en vill bjørn skal ha sverget til Pytagoras at den aldri mer ville spise kjøtt.<ref name=CHK5>[[#CHK|C.H. Kahn: ''Pythagoras ...'']] s.5ff</ref> Pytagoras skal ha hatt evnen til å huske sine tidligere liv, inkludert livet som helten [[Euforbos]] i [[den trojanske krig]].<ref name=CR48>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.48ff</ref> En gang Pytagoras møtte fiskere, var han i stand til å forutsi helt nøyaktig antallet fisk de ville komme til å hente opp i garnet sitt. Også ved en rekke andre anledninger skal Pytagoras ha vist profetiske evner. I Mesopotamia, etter å ha drukket vann fra en brønn, skal han ha forutsagt et jordskjelv. I Mesopotamia skal en elv ha hilst Pytagoras velkommen, da han ville krysse elva. Hilsenen var så høy at alle som sto rundt hørte den. Elver var på Pytagoras' tid guddommelige, så anekdoten er uttrykk for en religiøs forestilling.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder