Redigerer Pyramidekomplekset ved Giza (avsnitt)

== Konstruksjon ==
[[Fil:Giza pyramid complex (map).svg|thumb|350px|Kart med engelske navn over Giza nekropolis. Komplekset omfatter ni [[pyramide]]r: de tre største har navn etter [[farao]]ene [[Kheopspyramiden|Kheops]], [[Khafrepyramiden|Khefren]] og [[Mykerinospyramiden|Menkaura]], de seks andre er navnløse da byggherren er ukjent. Området omfatter også [[Den store sfinksen]] på østsida, flere [[gravlund]]er, en arbeiderlandsby og et industrielt kompleks.]]

Enhver som står ved pyramidene har grublet på hvordan det har vært mulig å reise slike enorme konstruksjoner i oldtiden. De fleste teorier om konstruksjonen er basert på at pyramidene ble bygget ved å flytte store steiner fra steinbruddene og dra og løfte dem på plass. Hvor teoriene adskiller seg er på hvilken metode som steinene transportert og hvordan de ble plassert på plass.

I byggingen av pyramidene har arkitektene utviklet sine teknikker over tid. De har valgt et sted på et relativt flatt område på berggrunnen, ikke sand, som ga et stabilt fundament. Etter å undersøkt området omsorgsfullt og lagt ned det første nivået med steiner, har de bygget pyramiden på horisontale nivåer ved å legge den ene steinen på toppen av den andre.

For den store pyramiden på Giza har det meste av steinene for pyramidens indre blitt hogd ut umiddelbart sør før byggestedet. Den glatte ytre flaten av pyramiden ble gjort av finkornet hvit kalkstein som ble hogd ut ved et steinbrudd på andre siden av Nilen. Disse ytre steinblokkene ble omsorgsfullt hogd ut etter nøyaktige mål, transportert over Nilen i flåter til Giza, og dratt opp på ramper til byggeplassen. Kun noen få ytre blokker har blitt igjen ved bunnen av pyramiden. I løpet av middelalderen, fram til 1400-tallet, har folk tatt resten av dem for mindre betydelig byggeprosjekter i byen Kairo.<ref name="Verner"/>

For å sikre at pyramiden forble [[symmetri]]sk, ble alle de ytre steinene hogd i samme høyde og bredde. Arbeiderne kan merket alle steinblokkene for å indikere pyramidens vinkel, og trimmet overflaten omhyggelig slik at blokkene passet sammen. I løpet av byggingen ble det lagt glatt kalkstein ytterst, og overflødig stein har erodert etter hvert som tiden har gått.<ref name="Verner"/>

Det er antatt at pyramidene på Giza og andre ble bygget for å fungere som monumentale graver for avdøde faraoer som hersket over oldtidens Egypt.<ref name="Verner"/> En andel av faraos ånd som ble kalt for hans [[Egyptisk sjel|''ka'']] ble antatt å bli værende med hans jordiske levninger. Riktig omsorg med hans levninger var nødvendig for at den tidligere farao kunne utføre hans nye plikter som konge av de døde. Det er teoretisert at pyramiden ikke bare fungerte som faraos gravsted, men også som et lager for de ulike gjenstander som kom til å ha behov for i etterlivet. «Folket i oldtidens Egypt trodde at døden på Jorden var begynnelsen på en reise til den neste verden. Den balsamerte kroppen til kongen var begravet under jorden eller innenfor pyramiden for å beskytte den og tillate hans forvandling og oppstigning til etterlivet.»<ref>[https://web.archive.org/web/20100102205240/http://culturefocus.com/egypt_pyramids.htm «Egypt pyramids»], ''Culturefocus.com''. Arkivert fra [http://www.culturefocus.com/egypt_pyramids.htm originalen] den 2. januar 2010.</ref>

Fra midten av det indre gravkammerets sør- og nordside i Kheopspyramiden er det korridorer opp mot sør- og nordhimmelen. Tidligere trodde egyptologene at det var luftkanaler eller stjernekikkerter, men det er klart at disse korridorene var opprinnelig stengt og bare kunne tjene som utgang for faraos sjel ved å gi den adgang til himmelen.<ref>Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): ''Egypt. Faraoenes verden'', Spektrum, s. 59</ref>