Redigerer Pyramide (byggverk) (avsnitt)

=== Mesopotamia ===
[[Fil:Ancient ziggurat at Ali Air Base Iraq 2005.jpg|thumb|Den rekonstruerte fasaden av den store zigguraten i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]], [[Irak]].]]
[[Mesopotamia|Mesopotamierne]] bygde de første pyramidelignende strukturene som ble kalt for [[ziggurat]]er. I [[oldtiden]] var disse malt i skinnende gull og bronse. Ettersom de var bygget av soltørket leire formet som murstein, er det lite som gjenstår av dem; de har gått tilbake til sin opprinnelige tilstand og blitt til leire. Ziggurater ble bygget av [[sumer]]e, [[babylonere]], [[elam]]itter, [[Det akkadiske rike|akkadere]] og [[assyrere]] som ledd i disse folkegruppenes respektive religionsutøvelse. Hver ziggurat var en del av et tempelkompleks som også omfattet andre bygninger. Forløperne til zigguratene var en opphøyd plattform som er datert til den [[Neolittisk tid|neolittiske]] [[Ubaidperioden]]<ref>Crawford, Harriet (1993): ''Sumer and the Sumerians'', Cambridge University Press, New York, ISBN 0-521-38850-3, s. 73</ref> i løpet av 3000-tallet f.Kr.

Zigguratene var bygd i skrånende rader på en rektangulær, oval eller kvadratisk plattform, og hadde en pyramidal struktur med en flat topp. Murstein gjort av soltørket leire utgjorde kjernen av zigguraten, som hadde et dekke av brente teglsteiner på utsiden. Fasaden ble ofte glasert i ulike farger, og kan også ha hatt [[astrologi]]sk betydning. Kongene fikk tidvis sine navn inngravert på de skinnende, glaserte steinene. Antallet lag strakte seg fra to til sju. Det er antatt at de hadde en helligdom eller et tempel på toppen, men ettersom de fleste levninger av ziggurater er i dårlig forfatning, er det vanskelig å påvise denne teorien ved hjelp av arkeologiske metoder. Den eneste tekstlige dokumentasjonen finner man hos den greske historikeren [[Herodot]]os.<ref>Crawford, Harriet (1993): ''Sumer and the Sumerians'', s. 85</ref>

I motsetningen til i [[oldtidens Egypt]] ble kongene i Mesopotamia ikke betraktet som guder, men som gudenes representanter eller tjenere. Det er ingenting som tyder på at zigguratene fungerte som egyptiske pyramider ved å være herskernes monumentale graver, men de hadde status som helligdommer. Templer hadde blitt bygget i Mesopotamia siden midten av 3000-tallet f.Kr. Det synes som om disse begynte som små bygninger av leire og soltørket stein som var bygget for prestene eller prestekongene, og som ingen andre hadde tilgang til, men at disse byggene etter hvert ble løftet opp på en plattform for å gi dem en mer fremtredende posisjon og status i samfunnet. Da ble det også vanlig å bygge en rekke ramper på begge sider av zigguraten, eller eventuelt en spiraltrapp, slik at det ble mulig å komme opp på toppen av byggverket.

Disse plattformene utviklet seg til trappepyramider som ble oppfattet som hellige fjell, som brakte prestene nærmere gudene. Det er en forestilling som minner påfallende om hvordan [[Moses]] i ''[[Andre Mosebok]]'' 19 klatrer opp til toppen av [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]] for å motta lovene etter at «Herren ropte til ham fra fjellet».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs4kFCKr0VjMz4PcsP+DiBDK0GMV82FXnwyuv/gVF1Xsl ''Andre Mosebok'' 19]</ref> For sumerne var fjellene også en kilde til vann, og de kalte sin modergudinne [[Ninhursag]] for «Fjellets frue».<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A Wold History of Art'', London, ISBN 0333-37185-2, s. 34</ref> De mesopotamiske zigguratene var ikke steder for offentlig religionsutøvelse, men oppholdssteder for gudene selv. Kun prestene hadde tilgang til helligdommen, ettersom det var deres ansvar å dekke gudenes behov. Dette ga prestene en mektig posisjon i det sumeriske samfunnet, og zigguratene var symbolet på deres makt. [[Babels tårn]] i [[Bibelen]] var antagelig en ziggurat eller et zigguratlignende tårn.