Redigerer Pygmalion (mytologi) (avsnitt)

== Paralleller i greske myter ==
[[Fil:Château de Versailles, salon des nobles, Pygmalion priant Vénus d'animer sa statue, Jean-Baptiste Regnault.jpg|thumb|«Pygmalion», av [[Jean-Baptiste Regnault]], 1786, Musée National du Château et des Trianons]]
[[File:Pygmalion (Raoux).jpg|thumb|Pygmalion beundrer sin statue, maleri av [[Jean Raoux]], 1717.]]
Fortelling om puste liv i en statue har paralleller i fortellingene om oppfinneren [[Daidalos]] som benyttet seg av [[kvikksølv]] for å installere en stemme i sine statuer; hos [[Hefaistos]], den gresk gud for [[smed]]er og [[teknologi]], som skapte en [[Automat|''automata'']] for sitt verksted; av [[Talos]], en kunstig mann gjort av bronse; og i henhold til [[Hesiod]] kvinnen [[Pandora]] som ble framstilt av leire på befaling av [[Zevs]].

Den moralske anekdoten om ''[[Apega]]'', gjenfortalt av historikeren [[Polybios]], er beskrevet som en antatt mekanisk etterlikning av hustruen til tyrannen [[Nabis]] av [[Sparta]], men det var egentlig et [[tortur]]instrument som knuste sine ofre i omfavnelsen.<ref>Sage, Evan T. (Februar 1935): «An ancient robotette» i: ''Classical Journal'', '''30.5''', s. 299–300</ref>

Oppdagelsen av [[Antikythera-mekanismen]] antyder at slike rykter om levende eller automatiske figurer eller statuer kan ha hatt en viss bakgrunn i samtidens mekaniske teknologi. Øya [[Rhodos]] var særlig kjent for sin mekaniske ingeniørkunst og ''automata''. Poeten [[Pindar|Pindaros]] har sagt om Rhodos i hans syvende olympiske ode:

:''De livfylte figurer står''
:''Pryder hvert eneste gate''
:''Og synes å puste i stein, eller''
:''Bevege deres mormorføtter''.<ref>Engelsk oversettelse: «The animated figures stand<br />
 Adorning every public street<br />
 And seem to breathe in stone, or<br />
 move their marble feet.»</ref>

Merk at denne referansen ikke nødvendigvis henviser til automatiske figurer, men like gjerne til så virkelighetstro marmorstatuer som synes å være levende grunnet dens kunstneriske dyktighet. [[Trope (litteratur)|Tropen]] om en skulptur så levende at det var som om den kunne bevege seg, var en meget vanlig beskrivelse av kunst i [[antikken]] som siden ble etterlignet av kunstskribenter etter [[renessansen]].