Redigerer Publius Papinius Statius (avsnitt)

== ''Thebaiden'' ==
[[Fil:Eteocles and Polynices - Project Gutenberg eText 14994.png|thumb|350px|Brødrene Eteocles og Polynices blir fraktet døde etter slaget.]]Statius var dog ikke bare en dikter av kvikke vers for å muntre eller trøste de som betalte ham. Han var også epiker. I et stort heltedikt på tolv bøker, ''[[Thebaiden (Statius)|Thebaiden]]'' (''Thebais''), skal han brukt tilsvarende tolv år på å fortelle. [[Epos]]et ble forhåndsutgitt ved høytopplesning og gjorde stor lykke. Innholdet var basert på det velkjente greske [[sagn]]et om den dødelige striden mellom [[Ødipus]]’ sønner og deres kamp seg imellom: krigen om [[Theben (Hellas)|Theben]] etter Ødipus’ død. Også [[Aiskhylos]] har skrevet en tragedie om det samme sagnet. Som forbildet [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' diktet Statius tolv sanger, og som forbildet er de delt i to halvparter. Hele den første halvparten forteller om forberedelsene, mens kampene blir viet den siste halvparten. Hele det episke apparatet utnyttes til det fulle, inkludert gudenes inngripen.

Skrevet i [[heksameter]], som de fleste av hans dikt, fokuserer ''Thebaiden'' hovedsakelig på striden mellom brødrene [[Eteocles]] og [[Polyneices]] som ikke kunne enes om styre Theben sammen. De besluttet å dele årene og styret ved å være konger i vekslende år. Når eposet begynner styrer Eteocles i Theben, men hans år som konge går mot slutten. Polynieces har i mellomtiden giftet seg med en av døtrene til [[Adrastus]], konge av [[Argos]], og han er ivrig etter å bli konge av to kongedømmer samtidig.

Statius fletter mesterlig brødrestriden med talløse [[allusjon]]er til [[mytologi]]ske brødre og søstre i fortellingen. Han lar mange sekundære figurer speile og / eller splitte forholdet mellom de to hovedfigurene som hver får deres utmålte plass og kommentarer fra poeten. Samtidig, som de [[homer]]ske epos før ham, lar han gudene spille sin rolle, og ettersom Theben er [[Dionysos|Bacchus]]’ by (hans hjem foruten stedet for hans tempel), og Adrastus er prest for [[Apollon]], er det ytterligere et lag av drama og konflikt som skjer når de to gudene innlater seg indirekte på krig mot hverandre samtidig som de motstående hærene til brødrene møtes.

Statius har blitt kritisert for å gi for mye oppmerksomhet til de enkelte sangene på bekostning av helheten og at lignelsene er i overmål. Men Statius behandler sitt emne med mot og frihet som står i kontrast til de sky og tradisjonsbundne skriftene til [[Silius Italicus]] og det stive pedanteri til [[Gaius Valerius Flaccus]]. Statius’ ordvalg er synlig rikt og han viser ofte heldig dristighet i bruken av ord og metaforer.