Redigerer Psykologi (avsnitt)

== Historie og teoritradisjoner ==
[[Fil:Wundt-research-group.jpg|thumb|right|Wilhelm Wundt (sittende) med kollegaer i sitt psykologiske laboratorium, det første i sitt slag.]]
Mennesker har til alle tider vært opptatt av psykologiske problemstillinger<ref name="Teigen, K. H. 2004">Teigen, K. H. (2004): ''En psykologihistorie''. Bergen: Fagbokforlaget</ref>, men psykologien ble som fag ikke grunnlagt før på midten av 1800-tallet<ref name="Svartdal, F. 2009"/>. Grunnleggelsen av [[Wilhelm Wundt]]s (1832-1920) laboratorium i Leipzig i 1879 regnes ofte som psykologiens start som en selvstendig eksperimentell vitenskapelig disiplin<ref>Passer & Smith et al. (2009): ''Psychology. The science of mind and behaviour''. NewYork: McGraw-Hill.</ref>. Tyskeren [[Hermann von Helmholtz]]' målinger av nerveimpulser og [[William James]]' arbeid med boken ''Principles of psychology'' ved Harvard i USA på omtrent samme tid regnes som andre avgjørende hendelser i psykologiens barndom.

=== Det psykodynamiske perspektivet ===
[[Fil:Sigmund Freud LIFE.jpg|thumb|Sigmund Freud]]
Den østerrikske nevrologen [[Sigmund Freud]] (1856-1939) representerer med sin [[Id, ego, og super-ego|strukturmodell]] av personligheten, teori om det [[Bevissthet|ubevisste]] sjeleliv, [[psykoanalyse]] og [[Introspeksjon|introspektive metode]] grunnleggeren og den mest innflytelsesrike personligheten innen psykodynamisk teori. Freuds teorier har vært kritisert fra mange hold, særlig på grunn av sin vektlegging av [[seksualitet]] og sin vanskelige [[etterprøvbarhet]]<ref name="Passer"/>. Teorier som i dag ikke støttes av nyere forskning. Forskning har de siste 30 år utviklet det man kaller tredje generasjons psykologiske teorier som betegnes som [[kognitiv adferdsterapi]] og en videreutvikling av denne som kalles [[acceptance and commitment therapy]] En annen framstående skikkelse i psykodynamisk teoritradisjon og kjent arvtaker av Freuds teorier er [[Carl Gustav Jung]] (1875-1961) som utviklet en teori om [[arketype]]r og [[kollektiv bevissthet]]. I nyere utgaver av psykodynamisk teori står [[objektrelasjonsteori]], som fokuserer på hvordan individer formes i barndommen slik at man utviser ubevisste konflikter i voksen alder, sentralt. [[Erik Erikson]]s teori om [[Eriksons psykososiale stadier|åtte aldre]], som legger vekt på hvordan psykososiale konflikter kan få heldige og mindre heldige utfall i ulike faser av livet, bygger blant annet på psykodynamisk teori. I Norge har psykoanalytikere som [[Wilhelm Reich]] tidligere hatt stor innflytelse på visse deler av det psykologiske miljøet. [[Dynamisk terapi|Dynamisk Terapi]]

=== Det behavioristiske perspektivet ===
{{utdypende|Behaviorisme}} 
[[Fil:B.F. Skinner at Harvard circa 1950.jpg|thumb|right|[[B.F. Skinner|Burrhus Frederic Skinner]] knyttes ofte opp mot det [[behaviorisme|behavioristiske perspektivet]].]]
Like etter 1900 oppsto en ny vitenskapelig retning, [[behaviorisme]]n, som avviste betydningen av bevissthet i forklaring av atferd<ref name="Teigen, K. H. 2004"/><ref name="Passer 2009">Passer & Smith et al. (2009): ''Psychology. The science of mind and behaviour. New York: McGraw-Hill''.</ref>. Fokus skulle nå rettes mot observerbar atferd. Dette var inspirert av funn fra [[klassisk betinging]] formulert av [[Ivan Pavlov]] (1849-1936) og [[Edward Thorndike]]s (1874-1949) studier av hvordan individer kan [[Læring|lære]] fra erfaring om konsekvenser av egen atferd (kalt instrumentell betinging). Denne såkalte atferdspsykologien slo igjennom spesielt i USA. Viktige talsmenn var [[John B. Watson]] (1878-1958) og [[B. F. Skinner|Burrhus F. Skinner]] (1904-1990). Behaviorismen avviste [[mentalitet|mentalistiske forklaringer]] av atferd, forklaringer som antar at mentale hendelser og prosesser kan forårsake atferd. Slik Skinner har uttalt<ref>Skinner, B.F. (1974). About behaviorism. N.Y.: Knopf.</ref>, «mentale prosesser forklarer ikke atferd, det er simpelthen mer atferd å forklare». Behaviorismens syn på bevissthet er ofte misforstått. Typisk mente behaviorister at [[situasjon|situasjonelle forhold]] (de betingelser som er vist viktige i klassisk og operant betinging) er tilstrekkelig for å forklare atferd, men bevissthet, språk og kognisjon ble ikke av den grunn avvist. En retning, ofte kalt [[Behaviorisme#metodologisk behaviorisme|metodologisk behaviorisme]], la stor vekt på å forankre atferd og miljømessige forhold i [[Mediering|medierende prosesser]], som formidler eller overfører miljømessige forhold til atferd. Eksempelvis mente [[Edward C. Tolman]] (1886-1959) at læring foregikk ved dannelse av kognitive kart (mentale representasjoner eller modeller av virkeligheten). Tolman og [[Clark Leonard Hull]] (1884-1952) er kjent for en slik posisjon, selv om de medierende mekanismene hos Hull var annerledes enn hos Tolman. Den tenkning Tolman og Hull her la til grunn kan ses som en forløper for senere kognitiv psykologi. En annen variant av behaviorisme, Skinners [[Behaviorisme#Skinner og radikalbehaviorisme|radikale bahaviorisme]], vektla også betydningen av forhold man ikke kan observere (kalt private hendelser), men ikke som medierende eller kausale forhold. Skinner var sterkt uenig med metodologiske behaviorister i betydningen av medierende mekanismer, og dermed av [[teori]] (slike mekanismer er teoretiske). Skinner spurte i en artikkel fra 1950<ref>Skinner, B.F. (1950). Are theories of learning neccessary? Psychological Review, Vol 57(4), 193-216.</ref>: «Er teorier om læring nødvendige?», og svarte nei. Skinner var imidlertid opptatt av bevissthet og [[språk]]. En av hans bøker, «Verbal behavior» fra 1957, handler nettopp om språk og bevissthet, og en av Skinners mest betydningsfulle artikler fra 1945<ref>Skinner, B.F. (1945). The operational analysis of psychological terms. Psychological Review, Vol 52(5), 270-277.</ref> omhandler etablering av [[selvbevissthet]].

=== Det humanistiske perspektivet ===
{{utdypende|Humanistisk psykologi}} 
På 1950-tallet kom en reaksjon mot både psykodynamisk psykologi og behaviorismen som la vekt på individers [[Fri vilje|frie vilje]], personlige vekst og muligheten til å finne mening i egen tilværelse<ref name="Passer"/>. I stedet for å vektlegge ubevisste drifter og sjeleliv som psykodynamisk psykologi eller menneskelig læring som bestemt av miljøpåvirkninger som behaviorismen, fokuserte humanistisk psykologi på blant annet [[Abraham Maslow]]s (1908-1970) utforskning av menneskets potensial og muligheter for å oppnå [[selvrealisering]] (selvaktualisering) gjennom sin [[Maslows behovspyramide|behovspyramide]] tilknyttet teorier om [[motivasjon]]. En annen sentral bidragsyter innen humanistisk psykologi er [[Carl Rogers]] (1902-1987) som utviklet [[klientsentrert psykoterapi]], som vektlegger ubetinget positiv aksept, [[empati]] og ekthet i væremåte overfor andre personer. En nyere variant av humanistisk psykologi er [[positiv psykologi]] som framhever det som skaper velvære og [[lykke]] framfor det som skaper [[lidelse]], der blant annet [[Martin Seligman]] er en sentral skikkelse.

=== Det kognitive perspektivet ===
[[Fil:Noam Chomsky, 2004.jpg|thumb|right|[[Noam Chomsky]] er [[Lingvistikk|lingvist]], men hans teorier om språkutvikling påvirket utviklingen av den [[Kognitiv psykologi|kognitive retningen]] innen psykologien.]] 
{{utdypende|Kognitiv psykologi}}
[[Kognitiv adferdsterapi]] På 2000-talet har den blitt benevnt som tredje graden psykologisk terapi, med terapiformer som [[acceptance and commitment therapy]] (ACT) og [[dialektisk adferdsterapi]] (DAT). Her forsøker man og forandre forholdet til sitt tankemønster, blant annet tekniker for og oppnå større nærvær og lære seg å akseptere sine tanker. I [[Kognitiv adferdsterapi]] er hovedfokuset satt på hvordan mennesker prosesserer [[informasjon]], det vil si hvordan mennesker [[tenke]]r, tar [[beslutning]]er og [[Persepsjon|persiperer]] sine omgivelser. [[Gestaltpsykologi]] er en av de tidlige retningene i kognitiv psykologi og vektlegger at ''helheten er mer enn summen av delene'', noe som vil si at man ofte oppfatter ting som et hele først i stedet for å fokusere på delene som helheten kan være bygget opp av (jf. [[Optisk illusjon|optiske illusjoner]])<ref name="Teigen, K. H. 2004"/>. En av dem som oppdaget mulighetene til og endre adferd ved miljø påvirkning og trening var [[Ivan Pavlov]] Ved hans klassiske forsøk med Hunder. Pavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.

To viktige bidrag finner man i [[Jean Piaget]]s (1896-1980) og [[Lev Semenovich Vygotsky]]s (1886-1934) teorier om menneskelig tankeutvikling. Piaget var opptatt av at menneskelig tenkning ble mer abstrakt ettersom individet fikk erfaring med den matierielle verden, mens Vygotsky vektla at sosiale påvirkninger måtte til for å utvikle menneskelig tenkning, særlig gjennom språk og hans begrep om den [[nærmeste utviklingssone]]n<ref>von Tetzchner, S. (2012): ''Utviklingspsykologi''. Oslo: Gyldendal</ref> Uenighet mellom Skinner og [[Noam Chomsky]] (1928-) om hvordan språk utvikler seg, førte til en intensivering av nevropsykologisk forskning som refereres til som [[den kognitive revolusjon]] i psykologien<ref name="Teigen, K. H. 2004"/><ref name="Passer 2009"/>.

=== Acceptance and commitment therapy ===
([[Acceptance and commitment therapy]] ACT, vanligvis uttalt som ordet "akt") (Akseptants og forpliktelses terapi) er en mer fremtredende del av og en gren av klinisk atferdsanalyse.{{tr}} Det er en empirisk-basert psykologisk intervensjon som bruker aksept og mindfulness-strategier blandet på forskjellige måter{{tr}} med forpliktelser og atferd-endringsstrategier, for å øke psykologisk fleksibilitet. Tilnærmingen ble opprinnelig kalt omfattende distansering.{{tr}} [[Steven C. Hayes]] utviklet aksept og engasjementsterapi i 1982 for å skape en blandet tilnærming som integrerer både kognitiv og atferdsterapi.{{tr}} Det finnes en rekke protokoller for ACT, avhengig av måladferd eller -innstilling. For eksempel i en atferds helsetjeneste er en kort versjon av ACT kalt fokusert aksept- og engasjementsterapi (FACT).{{tr}}

Målet med ACT er ikke eliminering av vanskelige følelser; snarere er det å være til stede med det livet bringer oss og "gå mot verdsatt oppførsel". Aksept- og engasjementsterapi inviterer mennesker til å åpne seg for ubehagelige følelser, og lære å ikke overreagere for dem, og ikke unngå situasjoner der de blir påberopt. Dens terapeutiske effekt er en positiv spiral der det å føle seg bedre fører til en bedre forståelse av sannheten. I ACT måles "sannhet" gjennom begrepet "brukbarhet", eller det som jobber for å ta et nytt skritt mot det som betyr noe (f.eks. Verdier, mening).

ACT er utviklet innenfor en pragmatisk filosofi kalt funksjonell kontekstualisme. ACT er basert på relasjonell rammeteori (RFT), en omfattende teori om språk og erkjennelse som er en forskyvning av atferdsanslyse. Både ACT og RFT er basert på [[B.F. Skinner|B. F. Skinners]] filosofi om radikal atferd.

ACT skiller seg fra tradisjonell kognitiv atferdsterapi (CBT) ved at i stedet for å prøve å lære folk å bedre kontrollere tankene, følelsene, sensasjonene, minnene og andre private hendelsene, lærer ACT dem å "bare legge merke til," godta og omfavne sine private hendelser, spesielt tidligere uønskede. ACT hjelper den enkelte til å komme i kontakt med en transcendent følelse av selv kjent som "self-as-context" - du som alltid er der og observerer og opplever, men som likevel er forskjellig fra ens tanker, følelser, sensasjoner og minner. ACT har som mål å hjelpe den enkelte til å tydeliggjøre sine personlige verdier og iverksette tiltak mot dem, gi mer livskraft og mening i livet i prosessen, og øke sin psykologiske fleksibilitet.

Mens vestlig psykologi typisk har operert under forutsetningen om "sunn normalitet" som sier at menneskene i sin natur er psykisk sunne, antar ACT snarere at psykologiske prosesser med et normalt menneskesinn ofte er ødeleggende. Kjerneoppfatningen av ACT er at psykologisk lidelse vanligvis er forårsaket av eksperimentell unngåelse, kognitiv sammenfiltring og resulterende psykologisk stivhet som fører til en manglende evne til å ta nødvendige atferdstrinn i samsvar med kjerneverdier. Som en enkel måte å oppsummere modellen, ser ACT kjernen i mange problemer som skyldes konseptene som er representert i akronymet, FEAR
:[[File:Cards used as a therapeutic activity in ACT treatment.jpg|thumb|Cards used as a therapeutic activity in ACT treatment.]]

* '''F'''usion with your thoughts
* '''E'''valuation of experience
* '''A'''voidance of your experience
* '''R'''eason-giving for your behavior

And the healthy alternative is to '''ACT''':
* '''A'''ccept your reactions and be present
* '''C'''hoose a valued direction
* '''T'''ake action

=== Nevrovitenskapelig utvikling === 
{{utdypende|Nevropsykologi}} 
[[Fil:Brain_MRI_T1_movie.gif|thumb|right|[[Magnetresonanstomografi|MR-scanning]] av den menneskelige hjerne.]] 
Kognitivismen ble fra 1980-tallet og fremover i økende grad forsøkt forbundet til hjerneforskningen. Flere psykologer hadde riktignok langt tidligere beskjeftiget seg inngående med forholdet mellom hjerne og psyke, primært ved å undersøke de psykologiske konsekvensene av spesifikke hjerneskader. Ennå tidligere hadde [[frenologi]]en forsøkt å forutsi psykologiske egenskaper ut fra kranieformer.

Med fremveksten av bildedannende teknikker som [[Positronemisjonstomografi|PET]]-, [[Computertomografi|CAT]]- og spesielt [[Magnetresonanstomografi|MR-scanning]], ble mulighetene for å undersøke den levende hjernen så gode at fremveksten i [[nevropsykologi]]sk forskning eksploderte. Psykologiske begreper om hukommelse, bevissthet, følelser og tenkning utfordres og utvikles i takt med at forståelsen av hjernens funksjoner økes. 
Nevropsykologien blir en mer fremtredende disiplin mot slutten av det tyvende århundre, og psykologer samarbeider nå også med [[genetikk|genetikere]] for på alvor å begynne å undersøke genenes betydning for psyken.

=== Det sosiokulturelle perspektivet ===
{{utdypende|Kulturpsykologi|Sosialpsykologi}} 
Den sosiale og kulturelle side ved psykologiske fenomener har vært fremtredende i hele psykologiens historie. Dette ses på ulike måter, eksempelvis som komplement til den eksperimentelle psykologi (for eksempel Wundts Volkerpsychologie)<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/wilhelm-wundt/ Wilhelm Wundt] - plato.standford.edu</ref> og i utviklingspsykologien representert eksempelvis ved [[Urie Bronfenbrenner]]s (1917–2005) [[Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell|utviklingsøkologiske modell]] for hvordan individer sosialiseres inn i en kultur og påvirkes av sine omgivelser med videre. I moderne psykologi ivaretar sosialpsykologien dette perspektivet ved systematiske studier av hvordan de sosiale omgivelser påvirker mennesket. I [[krysskulturell psykologi]] ses menneskelig variasjon over ulike kulturer. Et eksempel som ofte trekkes fram i krysskulturelle studier er forskjellen mellom (vestlige) individualistiske og (østlige) kollektivistiske kulturer. Sosiokulturell teori grenser ofte opp mot andre samfunnsvitenskapelige fag som [[sosialantropologi]] og [[sosiologi]].