Redigerer Prost (avsnitt)

=== Historikk ===
Før [[reformasjonen]] fungerte prosten som biskopens øverste lokale tjenestemann, og skulle blant annet bestyre kirkens eiendommer. Hovedkirken i prostiet ble gjerne kalt '''prostikirke''' eller '''prostesete'''. Da kirkegodset etter reformasjonen ble beslaglagt av [[konge]]n, kom en tid betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' i bruk for [[lensherre]]nes tjenestemenn som ble satt til å administrere disse eiendommene. Kirkens proster ble i denne perioden benevnt ''religions-prost'' eller ''herreds-prost''. Fra [[1574]] ble hovmanns-prostens/regnskaps-prostens funksjoner tillagt [[stiftsskriver]]en, og betegnelsen kom ut av bruk.

Inntil [[1970-tallet]] ble prostene enten valgt av sogneprestene innen sitt prosti, eller den sogneprest med lengst tjenestetid i prostiet ble automatisk valgt. Dette var stillinger som det ikke var mulig å søke på, men ble oppfattet mer som et geistlig tillitsverv. Fra 1970-tallet inntrådte en utvikling der prostens funksjoner ble gradvis utvidet, og prostesetet ble knyttet til en fast menighet i prostiet. Som regel var prosten da knyttet til den mest sentrale kirken i prostiet eller det lokale kirkested med størst historisk og symbolsk tyngde. Etter 2007 var prosten ikke lenger tilknyttet én bestemt menighet som sokneprest.