Redigerer Prospekt (topografisk bilde) (avsnitt)

=== Materialer og hjelpemidler ===
[[Fil:J.M.W. Turner Worcester College.jpg|miniatyr|fig. 5: Worcester College, Oxford 1804. Tegning: J.M.W. Turner, gravering:  James Basire]]Mens godsprospektene gjerne var utført i en maleriteknikk, som [[akvarell]], [[Oljemaling|olje]] eller [[gouache]], var by- og landskapsprospektene ofte laget i en grafisk teknikk, som [[xylografi]] eller [[radering]]. Originalen kunne være tegnet eller malt, for deretter å overføres til en grafisk teknikk, gjerne av en spesialist på akkurat denne teknikken (fig. 5). Den grafiske versjonen kunne så kopieres og spre kunnskap om byens eller landskapets topografi i plansjeverk eller bøker med historisk eller geografisk tema.

Etter at litografien ble oppfunnet av [[Alois Senefelder]] mot slutten av 1790-årene, ble denne teknikken mye brukt, ettersom det viste seg at den litografiske steinen tålte mange flere avtrykk enn kobberplaten som ble brukt til kobberstikk og treplaten som ble brukt til xylografier.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helliesen, Sidsel | utgivelsesår = 1987 | tittel = Vi ser på grafikk | isbn = 8270030759 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Huitfeldt i samarbeide med Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806047 | side = 85–86 |kommentar=e-bok fra bokhylla.no }}</ref> [[Akvatintetsning|Akvatint]], gjerne håndkolorert, ble også brukt (fig. 6). 
[[Fil:Joseph Lycett - The residence of Edward Riley Esquire, Wooloomooloo, Near Sydney N. S. W. - Google Art Project.jpg|miniatyr|fig. 6: Godsprospekt i håndkolorert [[Akvatintetsning|akvatint-teknikk]]. Kunstner: Joseph Lycett (1825)|alt=]]

Siden det var ansett som viktig å få et mest mulig nøyaktig resultat,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021207055|tittel=Dreyers kunstleksikon|forlag=Dreyer|isbn=8209103431|utgivelsessted=Oslo|side=136|kommentar=e-bok fra bokhylla.no||utgivelsesår=1991}}</ref> brukte prospektkunstnerne flere hjelpemidler i nedtegnelsen av motivet. I Blumenthals Fredrikshald-prospekt sitter kunstneren i forgrunnen ved et tegnebord, med en nettramme foran seg, slik at han kan få korrekt perspektiv når han overfører naturen og byen til et tilsvarende rutenett på bordet. Dette er en teknikk som var kjent fra [[Albrecht Dürer]]s tid (1471–1528), da perspektivets lover ble utforsket. På Blumenthals bilde er også andre hjelpemidler gjengitt. På bakken ligger vinkelhake, loddsnor og passer, ruller med papir eller lerret – og en [[kompassrose]].<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Mathias Blumenthal : østfoldsbyenes skildrer – portrettmaler i Bergen|etternavn=Johannessen|fornavn=Ole Rønning|utgiver=Bonytt forlag|år=2002|isbn=8270390569|utgivelsessted=|side=48|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>De beskrevne hjelpemidlene på bakken er ikke enkle å se på den gjengitt kopien, men forfatter O.R. Johannessen, som beskriver dem, har formodentlig sett originalen.</ref>

[[Camera obscura]] og [[camera lucida]] var også hjelpemidler som ble brukt av enkelte prospektkunstnere. Dette var enkle avtegnings- eller [[projeksjonsapparat]]er som kunne bringes med ut i felten og hjelpe til med korrekt avbildning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ormhaug, Knut | utgivelsesår = 1998 | tittel = Dreiers Bergen | isbn = 8299440602 | forlag = [Jacob Neumann AS] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603069 | side = 86 | kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref>