Redigerer Privatallmenning (avsnitt)

==Privatallmenninger i dag==
Kategorien privatallmenninger er i dag av liten praktisk betydning og har uklar juridisk status<ref name="utmark2014" />. Fra myndighetshold har det kommet til dels motstridene uttalelser.

I de innledende forarbeider til lov om bygdeallmenninger, NOU 1985: 32, ble lagt til grunn at det fortsatt finnes noen privatallmenninger.<ref name="utmark2014" /> Senere, i NOU 2007:13 ''Den nye sameretten'' fra [[Samerettsutvalget]] II, hevdes det at «Det er [...] tvilsomt om det i dag finnes privatallmenninger i Norge»<ref name="NOU">NOU 2007: 13. Den nye sameretten, kapittel 8.5 «[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2007-13/id491883/?docId=NOU200720070013000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP8-5 Allmenningsretten]» Besøkt 04.06.2015.</ref>. Dette begrunnes med at de fleste slike områder ble omgjort til bygdeallmenninger og privat grunn med hjemmel i lov om Skovvæsenet av 22. juni 1863 (skogloven)<ref name="NOU"/>, slik at kategorien av den grunn ble stående tom. Likevel er det enkelte forskere som tar til orde for at private allmenninger fortsatt finnes, og i artikkelen «Allmenningsrettene til småviltjakt som forsvant.» (2014) brukes Follafoss privatallmenning som eksempel. Her slår de fast at «siden det er utvilsomt at det i Follafoss fremdeles finnes beite- og seterrett på allmenningsrettslig grunnlag, er [[Follafoss]] fremdeles etter loven privatallmenning.»<ref name="utmark2014" /> I artikkelen kan vi lese om hvordan bygdefolket mistet sine jaktrettigheter  etterhvert som området skiftet eier og grunneier var interessert i å selge jaktrettigheter på det åpne markedet. Forskerne beskriver hvordan gamle bruksrettigheter skyves til side og settes under press, noe som forsterkes av privatallmenningens uklare juridiske status.

Hvis vi ser på hvordan rettsvesenet håndterer slike konflikter i dag, ser vi at også Høyesterett unngår kategorien «privatallmenning», men at den like fullt stadfester gamle bruksrettigheter som beite- og seterrett. Høyesterett uttalte for eksempel i en dom fra 2000 at på grunn av at privatallmenninger ikke lengre er lovregulert (med visse unntak) er det «rettslig sett [av] liten interesse rent generelt å ta stilling til om private allmenninger fortsatt skulle bestå i dag. Spørsmålet er om de ankende parter har en eller flere bruksrettigheter [...]»<ref>[https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2000-48-48b?searchResultContext=2580 Høyesterettsdom] ''Rettstidende'', 2000 s. 1767.  (Krever abonnement hos Lovdata)</ref>. Vi ser at begrepet «privatallmenning» anses som utdatert av utøvende og dømmende myndigheter, men at bruksrettighetene som følger et privateid område fra gammelt av ikke nødvendigvis har falt bort av den grunn.