Redigerer Preussens forfatning (1848/1850) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Revolusjonen i Tyskland i 1848]] dreide seg om samlingen av de tyske delstatene og Østerrike til en, stor nasjonalstat, den såkalte [[Den stortyske løsning|stortyske]] løsning. [[Frankfurtparlamentet|Frankfurparlamentet]] vedtok [[Frankfurtforfatningen]], som imidlertid ikke rakk å virke før parlamentet ble oppløst. 

Kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen|Fredrik Vilhelm III]] hadde i sin regjeringstid (1797-1840) lovet å vedta en forfatning, men ikke gjennomført dette.<ref>{{Kilde www|url=https://www.preussenchronik.de/begriff_jsp/key=begriff_verfassungsversprechen.html|tittel=rbb Preußen-Chronik {{!}} Begriff: Verfassungsversprechen|besøksdato=2024-02-01|dato=2008-05-21|verk=www.preussenchronik.de}}</ref> 

Det var urolighetene under revolusjonen som førte til at den daværende prøyssiske kongen [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]], startet arbeidet med en egen forfatning for  [[Kongeriket Preussen]]. Preussen skulle være en av delstatene i det tiltenkte tyske keiserriket. Forfatningen ble bestemt og satt i kraft av kongen selv, såkalt [[Oktrojere|oktrojert]]. Da kongen underveis kom i konflikt med den oppnevnte folkeforsamlingen [[Preußisches Abgeordnetenhaus]], oppløste han forsamlingen, og innførte [[treklassestemmeretten]]. Treklassestemmeretten ble ikke opphevet til fordel for alminnelig stemmerett før i 1918.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.preussenchronik.de/ereignis_jsp/key=chronologie_006300.html|tittel=rbb Preußen-Chronik {{!}} Das Preußische Dreiklassenwahlrecht (5. Dezember 1848)|besøksdato=2024-01-30|dato=2008-05-21|verk=www.preussenchronik.de}}</ref>