Redigerer Postural ortostatisk takykardi-syndrom (avsnitt)

== Årsak ==
De siste årene har et økende antall studier indikerer at POTS er en [[autoimmun sykdom]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Antiadrenergic autoimmunity in postural tachycardia syndrome|publikasjon=Europace: European Pacing, Arrhythmias, and Cardiac Electrophysiology: Journal of the Working Groups on Cardiac Pacing, Arrhythmias, and Cardiac Cellular Electrophysiology of the European Society of Cardiology|doi=10.1093/europace/euw154|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27702852|dato=2017-07-01|fornavn=Artur|etternavn=Fedorowski|etternavn2=Li|fornavn2=Hongliang|etternavn3=Yu|fornavn3=Xichun|etternavn4=Koelsch|fornavn4=Kristi A.|etternavn5=Harris|fornavn5=Valerie M.|etternavn6=Liles|fornavn6=Campbell|etternavn7=Murphy|fornavn7=Taylor A.|etternavn8=Quadri|fornavn8=Syed M. S.|etternavn9=Scofield|fornavn9=Robert Hal|serie=7|bind=19|sider=1211–1219|issn=1532-2092|pmc=5834103|pmid=27702852|besøksdato=2020-09-27}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hop to It: The First Animal Model of Autoimmune Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome|publikasjon=Journal of the American Heart Association: Cardiovascular and Cerebrovascular Disease|doi=10.1161/JAHA.119.014084|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6806054/|dato=2019-09-24|forfattere=|fornavn=Amanda J.|etternavn=Miller|etternavn2=Doherty|fornavn2=Taylor A.|via=|serie=19|bind=8|hefte=|sider=|issn=2047-9980|pmc=|pmid=|besøksdato=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Autoimmune Basis for Postural Tachycardia Syndrome|publikasjon=Journal of the American Heart Association: Cardiovascular and Cerebrovascular Disease|doi=10.1161/JAHA.113.000755|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3959717/|dato=2014-02-28|fornavn=Hongliang|etternavn=Li|etternavn2=Yu|fornavn2=Xichun|etternavn3=Liles|fornavn3=Campbell|etternavn4=Khan|fornavn4=Muneer|etternavn5=Vanderlinde‐Wood|fornavn5=Megan|etternavn6=Galloway|fornavn6=Allison|etternavn7=Zillner|fornavn7=Caitlin|etternavn8=Benbrook|fornavn8=Alexandria|etternavn9=Reim|fornavn9=Sean|serie=1|bind=3|issn=2047-9980|pmc=3959717|pmid=24572257|besøksdato=2020-09-27}}</ref>

Det er funnet at 89 % av pots-pasienter har forhøyede verdier av autoantistoffer for alfa-1 adrenerge reseptorer.<ref name=":4" /> Det er også funnet en sterk sammenheng mellom nivåer av adrenerge α1-reseptor autoantistoffer og alvorlighetsgraden av POTS symptomer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Serum Activity Against G Protein-Coupled Receptors and Severity of Orthostatic Symptoms in Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome|publikasjon=Journal of the American Heart Association|doi=10.1161/JAHA.120.015989|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/32750291|dato=2020-08-04|forfattere=|fornavn=Isabella|etternavn=Kharraziha|etternavn2=Axelsson|fornavn2=Jonas|etternavn3=Ricci|fornavn3=Fabrizio|etternavn4=Di Martino|fornavn4=Giuseppe|etternavn5=Persson|fornavn5=Margaretha|etternavn6=Sutton|fornavn6=Richard|etternavn7=Fedorowski|fornavn7=Artur|etternavn8=Hamrefors|fornavn8=Viktor|via=|serie=15|bind=9|hefte=|sider=e015989|issn=2047-9980|sitat=}}</ref>

Ved å fungere som en delvis [[agonist]], antas antistoffer mot alfa1 adrenerge reseptorer å redusere effektiviteten av noradrenalin [[vasokonstriksjon]]. Dette fører til økt sympatisk aktivitet i stående stilling, som igjen fører til høyere puls (takykardi) uten endring i blodtrykk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Autoimmunity in postural orthostatic tachycardia syndrome: Current understanding|publikasjon=Autonomic Neuroscience|doi=10.1016/j.autneu.2018.04.005|url=https://doi.org/10.1016/j.autneu.2018.04.005|dato=2018|forfattere=|fornavn=Steven|etternavn=Vernino|etternavn2=Stiles|fornavn2=Lauren E.|via=|bind=215|hefte=|sider=78–82|issn=1566-0702|sitat=}}</ref>