Redigerer
Postmaker
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Postmakernes tid i Christiania == I [[Oslo]] er det funnet trerør som er fra slutten av [[1500-tallet|1500-]] eller begynnelsen av [[1600-tallet]]. Fra da av og frem til midten av [[1800-tallet]] hadde postmakerne sin storhetstid. Den første hovedvannledningen i Christiania, Festningsledningen som forsynte de militære anleggene på [[Akershus festning|Akershus]], ble lagt på begynnelsen av 1600-tallet. Frem til [[1847]] ble det så lagt i alt syv hovedvannledninger av tre, alle med {{konverter|4|in|cm|abbr=on|order=flip}} innvendig diameter. Alt drikkevann som forsynte byen ble hentet fra [[Akerselva]]. De hule trestammene som postmakeren tålmodig hadde bearbeidet, ble satt sammen til lange rør ved hjelp av [[bøssing]]er (ringer av smijern) som ble slått inn i endene.<ref>[http://fagkilden.no/component/content/article/38 Rørlegger, Informasjon rørlegger] {{Wayback|url=http://fagkilden.no/component/content/article/38 |date=20130824203540 }}, besøkt 11. mai 2012</ref> De siste trerørene som forsynte Christiania med vann, ble lagt i [[1847]] og den siste hovedvannledningen med trerør ble koblet fra i [[1879]]. Vannpostene hadde en viktig funksjon i brannberedskapen. Byens postmaker, som seinere ble kalt vanninspektør, hadde bl.a. i oppgave å påse at vannpostene ble holdt åpne og isfri.<ref>Brandvernet i Norge. Bidrag til dets historie. Oslo 1935. s.116.</ref> [[Offiser]]er kunne få vann til egen vannpost ved boligen fra Festningsledningen. Dessuten kunne velstående borgere ta seg råd til privat vannpost på egen grunn. De måtte da betale postmakeren for installasjon samt en årlig avgift. Andre måtte bære vannet fra nærmeste, offentlige vannpost i gaten. Innlagt vann fantes i et fåtall hus, men da bare i [[Kjeller (arkitektur)|kjellere]], [[bryggerhus]] eller 1. etasje. Da de siste trerørsledningene ble gravd ned i 1847, fikk Oslo 20 nye offentlige vannposter. Private huseiere som hadde godt med penger, kunne koble seg til ledningen med egne vannspring. I [[1845]] ble prisen satt til 600 kroner og den årlige vannavgiften var 16 kroner. De siste rørene fra denne ledningen ble gravd opp høsten [[2000]] i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon