Redigerer Portrett (avsnitt)

== Portrettkunsten ==
[[Fil:Erik XIV (1533-1577) Domenicus Verwildt.jpg|thumb|upright|[[Erik XIV av Sverige]] (1533-1577) framstilt som potent «krigerkonge» med [[marskalkstav]]en som [[fallos]]symbol.]]<!--
[[Fil:Gustav Vasa.jpg|thumb|[[Jacob Binck]]s portrett av [[Gustav Vasa]] år [[1542]] uttrykker tyngde og makt. Komposisjonen er stram og håndverket sikkert.{{Byline|type=Malerkunst|[[Domenicus ver Wildt]]}}]]
{|
|[[Fil:Eberhard Ludwig.jpg|thumb|left|Den guddommelige portrettkunsten framstilt på tysk slottsmaleri fra [[1711]]]]
I [[billedkunst]]en utføres et portrett vanligvis i form av en [[tegnekunst|tegning]], et [[malerkunst|maleri]], en [[skulptur]] eller et [[fotografi]].--> 

Innenfor skulptur er det vanlig å skille mellom ''[[byste]]'', det vil si et portrettert hode med brystutsnitt, ''[[herme]]'', der brystpartiet begynner i en høy, firkantet sokkel, og ''[[statue]]'', der modellen gjengis i helfigur (eventuelt som en ''kolossalstatue''). Innenfor maleri og tegning forteller begrepene ''helfigur'', ''knestykke'' og ''brystbilde'' hvor mye av modellen som er med på bildet. Ellers brukes betegnelsene ''en face'' når portrettet viser hodet forfra, mens ''en profil'' når det blir vist fra sida.

Portrettet skal vanligvis likne mest mulig på modellen eller fremheve det karakteristiske ved modellens ytre, men kan også forskjønne og idealisere utseendet. Ved det ''overindividuelle portrettet'' beskrives imidlertid personen gjennom angivelse av [[navn]], embetstegn, [[attributt]], [[symbol]]er eller [[våpenmerke|familievåpen]].

Portrettets funksjon har tradisjonelt vært å representere, minne om eller ære den som blir avbildet. I tillegg viser portrettet et menneske, noe betrakteren både kjenner seg igjen i og er naturlig interessert i. I religiøs forstand er mennesket dessuten det ypperste i Guds skaperverk. I kunsthistorien har derfor portrettsjangeren vært spesielt høyt ansett, og stått nest etter det [[religiøs]]e [[malerkunst|maleri]]et i rang.

[[Den ortodokse kirke]]s [[Ikon (kristendom)|ikon]]er følger [[Kristen ikonografi|en steng tradisjon]] fra [[Det bysantinske riket|bysantinsk]] maleri. Portrettlikheten er underordnet bildets [[kommunikasjon|formidlende]], [[religion|religiøse]] og [[meditasjon|meditative]] innhold. Også kunstnerne er anonyme.

Alt etter hvor mange personer som avbildes, snakker man om ''enkeltportrett'', ''dobbeltportrett'' og ''gruppeportrett''. Dobbeltportretter kan også være samme person gjengitt to ganger i samme bilde, men fra forskjellige vinkler. [[Selvportrett|Selvportrettet]] har en lang tradisjon innen portrettkunsten.
 
Svenske [[Erik XIV av Sverige|Erik XIV]] (1533-1577) framstilt som mektig «krigerkonge» i [[rustning]] av [[Domenicus ver Wildt]]. Å framstille monarken med [[marskalkstav]] istedenfor kongelige [[riksregalier]] understreker de militære bragdene hans. Med forklarende tekst skrevet inn i bildet blir det et verdig tidsdokument.Legg ellers merke til hvordan marskalkstaven er plassert over [[skamkapsel]]en slik at den kan tolkes som en potent [[fallos]].