Redigerer Porta Settimiana (avsnitt)

===Historie===
Porten åpnet seg mot en gate som gikk langs Tiberen og tilsvarer moderne tiders [[Via della Lungara]]. Den sammenkoblet det bebygde området mellom [[Circus Gaii et Neronis]], det sirkus som bygget av [[keiser Caligula]] ved [[Vatikanhøyden]], og [[Hadrians mausoleum]] med den murbeskyttede [[Transtiberim]]. Via della Lungara ble tidligere kalt ''Via Santa'' («den hellige gate»), på grunn av dens viktige rolle som ferdselsvei for pilegrimer.

Om alderen på den opprinnelige porten har det vært sprikende antagelser. Helt til å begynne med, kan det muligens bare ha dreid seg om en liten [[sortiport]], som dermed ikke fant noe særlig nedslag i endre kilder. En passasje hos [[Livius]]  (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.)<ref>''”[[Ab Urbe condita libri]]”'', I, 33.</ref> som ikke nevner porten helt eksplisitt, kunne indikere at den ble bygget under monarkiet. Men det fantes den gang ikke noen bymur på denne siden av Tiberen (den første ble ikke bygget før i året 87 f.Kr.), men kun en festning som beskyttet [[Pons Sublicius]]; derfor synes en henvisning til Livius å være irrelevant, helt malplassert. Porten kunne også ha blitt nevnt (men ikke med sikkerhet<ref>[[Appian|Appian av Alexandria]], Bell. Civ., I, 68.</ref>) som stedet der [[Lucius Cornelius Cinna]] og [[Gaius Marius]]  møttes i 87 f.Kr., etter [[forbundsfellekrigen]] (90–88 f.Kr.). 

Byporten ble ikke nevnt i helt med sikkerhet i kildene før i 1123. Det var på det tidspunktet på den vestlige bredd av Tiberen, [[ripa Veientana]].

Etter en restaurering utført av [[pave Nikolas V]] i 1451, på grunn av den store betydning den veien fikk mot Vatikanområdet og ved gjenoppbyggingen av [[Ponte Sisto]]. Borgiapaven [[Pave Alexander VI|Aleksander VI]] lot rive en forfallen portåpning fra eldre tider og fikk bygget en ny og forstøttet port i 1498. Sannsynligvis hevet, men den da fra originalnivå og gav det et utseende nesten likt det nåværende[3]. Den revne porten sies å ha hatt en inskripsjon fra [[Septimius Severus]], som var romersk keiser fra 193 til 211 e.Kr. 

I 1643, da man bygde Janiculums murer (italiensk: ''[[Mura gianicolensi]]'') under [[pave Urban VIII]], ble nesten hele strekket av de aurelianske murer på vestre side av Tiberen revet ned; porten fikk stå men da innenfor de nye murer. Den hadde således ikke lenger verken militær funksjon eller funksjon som kontroll av reisende. 

Den nåværende tilstand fikk porten i 1798, ved dene renoveringen, under [[pave Pius VI]], fikk den beholde et militært aspekt - med sine [[Ghibellinerne og guelferne|guelfiske]] [[krenelering]]er - skjønt de slett ikke hadde noe annet en en eventuelt estetisk poeng ettersom porten nå var fullstendig integrert i bydelens husbebyggelse.

Rester av den opprinnelige bygningen, hva enn den måtte ha vært, er ikke bevart.