Redigerer Poppo av Slesvig (avsnitt)

== Realpolitikk bak dåpen ==
Harald Blåtann, som var den første som samlet Danmark til ett rike, må også ha sett de realpolitiske fordelene ved [[kristendom]]men. Et kristnet Danmark minsket også farene for en invasjon av keiseren, under påskudd av å foreta et [[korstog]] mot det hedenske nord.

Kong Harald lot seg døpe rundt 965, og i 962 hadde [[Otto I av Det tysk-romerske rike|keiser Otto 1.]] latt seg krone til [[tysk-romersk keiser]] og vendte tilbake til Tyskland fra 965. Den politiske situasjonen i [[Italia]] var da fremdeles uavklart. I 966 dro Otto 1. derfor tilbake til Italia, med sin bror Bruno utnevnt til [[regent]] i sitt fravær, ettersom sønnen [[Otto II|Otto 2.]] på det tidspunkt bare var 11 år. I tillegg til den ustabile situasjonen i Italia, strevet Otto 1. med sitt forhold til [[Det bysantiske keiserdømme|den bysantinske keiseren]] som protesterte mot Ottos bruk av tittelen «[[keiser]]». Bruno visste at broren trengte fred langs grensen i nord, og i den hensikt kan han ha sendt Poppo til danehoffet i håp om en [[allianse]] med Harald Blåtann, som neppe ville angripe medkristne når han selv hadde tatt [[dåp]]en. I utgangspunktet lot handelsfolk fra [[Norden]] seg [[primsigning|primsigne]] for å kunne handle med kristne kjøpmenn, noe som ellers var forbudt.<ref>[https://historienet.no/sivilisasjoner/vikinger/vikingkonge-kristnet-danene-med-list Else Christensen: «Vikingkonge kristnet danene med list», 9. februar 2022]</ref>

Ingenting tyder likevel på at Harald Blåtanns sønn [[Svein Tjugeskjegg]] opptrådte eller betraktet seg selv som kristen.