Redigerer Polygraf (avsnitt)

==Nøyaktighet==

Polygraftesters nøyaktighet varierer med hvilke testformat som anvendes. Det finnes flere testformat med lav nøyaktighet, men åtte testformat har i dag gjennomsnittlig nøyaktighet over 90% i tester hvor man kun tester for ett tema i samme test. Disse metodikkene er

Federal You-Phase 90,4%

Event Specific ZCT 92,1%

Integrated Zone Comparison Technique 99,4% 

MQTZCT 99,4%

Utah ZCT DLT 90,2%

Utah ZCT Combined 93,0%

Utah ZCT CPC-RCMP Series A 93,9%

Integrated Zone Comparison Technique og MQTZCT er definert som "outlier results" av American Polygraph Association. Disse to teknikkene er mer omfattende enn de andre, omfavner flere problemområder i testsituasjonen, og har strengere krav til gjennomføring og analyse.  

For såkalte screeningtester er det litt annerledes. I screeningtster tester man for flere tema i samme test, og det finnes per i dag lite forskning av god kvalitet som kan underbygge at denne typen tester virker. De få studiene som er gjort på screeningtester indikerer likevel nøyaktighet opp mot 93%. Screeningtester kombineres ofte med en såkalt ''single issue test'', hvor utslag i en screeningtest følges opp med en single issue test for det spesifikke temaet som ga utslag i screeningtesten.      

Det finnes flere brukte og godkjente analysemetoder. Eldre metoder har blitt kritisert for å være lite objektive, hvor tolkning av hva som anses som en liten reaksjon, middels stor reaksjon og stor reaksjon ble vurdert ulikt av polygrafistene. Dette medførte også at diagrammer fra polygraftester ble gitt ulikt resultat av forskjellige polygrafister. Et slikt eksempel er spionasjesaken mot Aldrich Ames, som ble sendt gjennom polygraftestene, selv om noen spørsmål viste at han løy. Polygrafisten trodde ikke på resultatet.   

Den analysemetodikken som er forsket mest på i validerte studier er Empirical Scoring System ESS. Studiene på ESS inkluderer mer enn 5000 analyser av spørsmål, utført av mer enn 140 erfarne og uerfarne polygrafister. ESS er en analysemtode som innebærer små avvik mellom ulike polygrafister på grunn av simple regler.    

Andre ofte brukte analysemetodikker er the Objective Scoring System (v. 1, 2, 3), Utah, 3-point scale, 7-point scale og Horizontal Scoring System (HSS).      

Polygraftester kan kun brukes til å teste konkrete historiske hendelser, og egner seg godt til å fremprovosere tilståelser. Subjektive spørsmål kan ikke vurderes nøyaktighet på, slik som "Elsker du din mann?" "Synes du hun er flottere enn din kone?". Det samme gjelder hypotetiske spørsmål, som "Dersom du hadde blittmed han hjem, ville du hatt samleie med han da?"  

Ved alle polygraftester oppnås en "score" eller poengsum. Dess høyere poengsum i retning troverdighet, dess lavere statistisk sannsynlighet for at testresultatet er feil. Det samme gjelder score i retning løgn. Tester med lav score gis status som "inconclusive", som betyr at polygrafisten ikke konkluderer om kandidaten er troverdig på spørsmålene eller ikke. Grensen for når en test anses som Inconclusive, er som oftest satt som standard til 95% eller lavere. Denne grensen kalles "cutscore". Cutscore kan endres etter ønske og behov. Tester med høy score i enten negativ eller positiv retning har statistisk sett svært lav feilrate. Testresultat med lavere enn 1% forventet feilrate er ikke uvanlig.