Redigerer
Polyestertau
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Mekaniske egenskaper == Bruddspenningen er i størrelsesorden 750[[MPa]]<ref name="Mohanraj, Jagan 2011"/>-1130MPa.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, and Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 53.</ref> Bruddstyrken faller med 30-40% med temperaturer fra 20 grader til 100 grader [[Celcius]].<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 56.</ref> Tau i luft og tykke tau har lettere for å bli opphetet. Det er kjent at trosser har røket på grunn av oppheting i dårlig vær på grunn av hyppige strekklaster.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 113f.</ref>. Bruddforlengelse er om lag 12%.<ref name="Mohanraj, Jagan 2011"/> Bruddforlengelsen øker og stivheten minker med temperaturen.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, and Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 56.</ref> Det brukes gjerne polyestertråder som er 0,01 til 0,05mm tykke.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 77.</ref> På grunn av forlengelsen er den lite egnet dersom en er avhengig at lengden på tauet ikke skal endre seg nevneverdig. Forlengelsen kan forebygges ved å strekke opp tauet gjentatte ganger før en tar tauet i bruk (kalles ''stabilisering''). Forspenningen av linene vil medføre kryp (forlengelse under konstant strekk), slik at linene blir lengre og stivheten endres. Linestrekket vil da kunne avta over tid, eller bli overført til andre liner. Det er vanskelig å fastsette stivhet og forlengelse med stor nøyaktighet.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 19.</ref> Polyester har likevel relativt gode krypegenskaper i forhold til andre kunstfibre.<ref name="Mohanraj, Jagan 2011"/><ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 58.</ref> Trykkstyrken for polyestertråder er lav. Bøying vil kunne medføre at enkelte tråder kommer i trykk. Det kan føre til at tråder buler ut fra tauet på trykksiden (kinker). Trådene vil kunne ryke under gjentatt strekklaster.<ref>Hobbs, R. E., et al. "Buckling of fibres and yarns within ropes and other fibre assemblies." Journal of the Textile Institute 91.3 (2000): 335-358.</ref> En vil likevel oftest se bort fra bøying i analyser, unntatt der en får kinker.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 62 og 67f.</ref> Vridning eller rotasjon (engelsk ''twist'') i motsatt retning av hvordan trådene eller kordelene er slått, vil kunne føre til at kordelene åpner seg. Styrken vil da bli redusert. I et vevd tau vil rotasjon føre til at halvparten av trådene bli trykket sammen og halvparten vil åpne seg opp. Begynner trådene å ryke, kan tauet tape halve strekkstyrken. Rotasjonen som er nødvendig for å tape halve strekkstyrken er proporsjonal med bruddtøyningen i tauet. For å få betydelig effekt (50% tap av styrke) må vridningen være mer enn en runde per meter. Vridning er mer skadelig på eldre tau enn på nytt.<ref>Davies, Peter, og Nick O'Hear. "How twist can affect braided marine ropes." Sea Technology 49.7 (2008).</ref> Polyestertau har lav torsjonsstivhet. Dersom torsjonen fra et ståltau overføres til en fiberline med lav torsjonsstivhet, vil fiberlinen svive rundt. Avhengig av fiberlinens endeavslutninger kan den sende vridningen tilbake til ståltauet,<ref>Chaplin, C. R. "Deepwater moorings: challenges, solutions and torsion." Proceedings Second Internationaler Stuttgarter Seiltag February 2005 (2005).</ref> men i motsatt retning. Det kan åpne opp ståltauet, og bidra til brudd. Polyestertau vil ikke få [[utmatting]] som i [[metaller]]. Det er likevel bruddformer under gjentatte laster som strekkutmatting, kryp, oppheting på grunn av friksjon, bøyeutmatting, trykkutmatting, overflatesprekker og slitasje.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 65ff og 125-136.</ref> Dersom lasten holdes konstant over et visst nivå, er det bare et tidsspørsmål når tauet vil ryke på grunn av kryp.<ref>Vidar Åhjem: Fibre mooring JIP by DNV, FPSO forum, TWI, [[Cambridge]], 2005 - {{kilde www |url=http://www.fpsoforum.com/archive/Cambridge2005/DNV%20fiber%20mooring.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150402092232/http://www.fpsoforum.com/archive/Cambridge2005/DNV%20fiber%20mooring.pdf |arkivdato=2015-04-02 }}.</ref> Våte polyestertau som fryser, vil i frosset tilstand miste noe av sin styrke, men som den vil få igjen etter tining.{{tr}} På grunn av vekten må lastvirkningene i liner med tau basere seg mer på strekkstivheten til tauet enn den geometriske stivheten en får i liner med stor vekt som i kjetting.<ref>Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 6.</ref> For å redusere friksjonen i tauene kan det brukes vegetabilske eller animalske oljer (engelsk ''marine coating''). I sjø er det viktig å hindre at det blir vasket bort.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 73f.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon