Redigerer Politiske partier i Danmark (avsnitt)

==Partier fra det [[20. århundre]]==

Noen av partiene som oppsto i det 20. århundre, oppsto ved at en folketingsgruppe ble splitta. I [[1905]] utskilte [[Det Radikale Venstre]] seg fra Venstre. I [[1959]] ble [[Socialistisk Folkeparti]], og i [[1995]] ble [[Fremskridtspartiet]] delt i to &ndash; utbryterne ble til [[Dansk Folkeparti]].

Andre partier fra dette århundret ble dannet ved at en rekke mennesker har slutta seg sammen, enten fordi de delte samfunnsoppfattelse, eller i protest mot enkeltsaker. En slik sammenslutning stifta utafor Folketinget har så senere prøvd å bli valgt inn i det. Både Venstre og Det konservative Folkeparti besto inntil starten av det 20. århundre av en rekke mindre grupper som siden ble samlet til de landsdekkende partiene slik de er i dag.

[[Enhedslisten]] starta opprinnelig som et valgteknisk samarbeid utafor Folketinget mellom [[Socialistisk Arbejderparti]], [[Venstresocialisterne]] og [[Danmarks Kommunistiske Parti]], men har i dag utvikla seg til en medlemsorganisasjon uavhengig av de partiene som tok initiativet.

[[Kristeligt Folkeparti]] og Fremskridtspartiet oppsto som reaksjoner på enkeltsaker. For Kristeligt Folkeparti var det av loven som tillot salg av [[pornografi]]ske bilder, og den friere tilgangen til [[abort]], som var den utløsende faktoren. I Fremskridtspartiets tilfelle var det de høye [[skatt]]ene. Begge partiene har nå utforma politikk angående de fleste av samfunnets områder.

Det er imidlertid også eksmpler på partier som kun har konsentrert seg om enkeltsaker, for eksempel [[Pensionistpartiet]] og [[De grønne (Danmark)|De grønne]]. Det finnes også partier og lister som kun stiller til kommunevalgene. For å kunne stille opp til folketingsvalg må et parti enten ha sittet i Folketinget året før, eller ha et samla antall underskrifter som tilsvarer 1/175 av de gyldige stemmene ved forrige valg. I [[1998]] var det 19&nbsp;015&nbsp;stemmer. For at en slik underskrift skal kunne telle, må underskriften godkjennes i folkeregisteret, sendes tilbake til den underskrivende, som så selv må sende den videre til partiet.