Redigerer Politisk korrekthet (avsnitt)

==Kritikk==
[[Norman Fairclough]] argumenterer for at personer som får merkelappen «politisk korrekt» ikke er en ensartet gruppe, de bare blir konstruert («constructed») eller fremstilt som en ensartet gruppe ved denne merkelappen. Han mener at politisk korrekt i hovedsak er en merkelapp som politiske motstandere pådytter («imposed») av taktiske hensyn. Samtidig skriver Fairclough at det antatt politiske korrekte var et lett mål fordi deres holdning hadde et anstrøk av arroganse.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://das.sagepub.com/content/14/1/17.abstract|tittel = Political Correctness: the politics of culture and language.|forfatter = Fairclough, Norman|år = 2003|nummer = vol 14(1)|side = 17-28|publikasjon = Discourse & Society|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150928051521/http://das.sagepub.com/content/14/1/17.abstract|arkivdato = 2015-09-28}}</ref>

[[Umberto Eco]] skrev at politisk korrekthet i USA begynte som et anstrengelse for å fremme toleranse og aksept for ulikhet, men fikk preg av en fundamentalisme der ord og uttrykk ble viktigere en de faktiske konsekvensene. For eksempel at man kunne diskriminere en blind så lenge man er omtenksom og kaller personen for «synshemmet».<ref name="urn.nb.no"/> [[Hans Fredrik Dahl]] skrev at politiske korrekthet, i betydningen normer eller standarder for hva det er akseptabelt å si eller skrive, kan føre til selvsensur i media.<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Dahl, Hans Fredrik| utgivelsesår = 1999 | tittel = Sensur og selvsensur i nordisk presse | isbn = 8271471813 | isbn = 8271471368 | utgivelsessted = [Fredrikstad] | forlag = Institutt for journalistikk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090900024 | side = }}</ref> [[Jordan Peterson]] har kritisert det han mener er politisk korrekte nye regler for anerkjennelse av ulike grupper for eksempel ved bruk kjønnsnøytrale prononomen som «de» («they») i stedet for «han» og «hun». Peterson mener slik tiltak er typisk for autoritære og totalitære politistater.<ref>Meynell, L. (2017). On Political Correctness. ''Dialogue: Canadian Philosophical Review/Revue canadienne de philosophie,'' 56(4), 799-804.</ref><ref>Cossman, B. (2018). Gender identity, gender pronouns, and freedom of expression: Bill C-16 and the traction of specious legal claims. ''University of Toronto Law Journal,'' 68(1), 37-79.</ref> Blant annet ''[[The Guardian]]'' mener Petersons angrep på politisk korrekthet og «[[kulturmarxisme]]» bare er uttrykk for høyreorientert ståsted.<ref name="Guardian">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/science/2018/feb/07/how-dangerous-is-jordan-b-peterson-the-rightwing-professor-who-hit-a-hornets-nest|tittel=How dangerous is Jordan B Peterson, the rightwing professor who 'hit a hornets' nest'?|besøksdato=2018-02-24|dato=2018-02-07|fornavn=Dorian|etternavn=Lynskey|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Martin Gedde-Dahl: Tilfellet Jordan Peterson|avis=morgenbladet.no|url=https://morgenbladet.no/ideer/2017/11/martin-gedde-dahl-tilfellet-jordan-peterson|besøksdato=2018-02-24|dato=2017-11-10|språk=nb}}</ref>

John Wilson mener omfanget og skadevirkningen av politiske korrekthet i USA er en myte skapt av smarte konservative. Påstandene om politisk korrekthet er preget av overdrivelser og forvrengninger som har villedet offentligheten, og har i realiteten vært et konservativt angrep på amerikansk akademia, ifølge Wilson. Resultatet er en illusjon om en slags venstrevridd konspirasjon om å ta over akademia og bruke akademia for egne politiske mål. Wilson mener at merkelappen «politisk korrekt» ble brukt av konservative for å kneble motstandere.<ref name="Wilson" /> Det å stemple en ide som «politisk korrekt» ble tilstrekkelig begrunnelse til å avfeie den.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norwegian-American essays 1999 | isbn = 8299146135 | utgivelsessted = Hamar | forlag = The Norwegian Emigrant Museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090504124 | side = }}</ref>

[[Randi Gressgård]] skriver at PK stilles opp som motsetning til ytringsfrihet og «PK» brukes til å stemple noen faglige perspektiver som politiske farget og uvitenskapelige. Innenfor innvandringsfeltet har for eksempel PK blitt brukt generelt om de som ikke er villige til å ta opp negative sider ved innvandring og integrasjon.<ref name="Gressgard" /> Norsk innvandringsdebatt har blitt kritisert for å være dominert av moraliserende, politisk korrekt elite. Det har vært fremholdt en hypotese om at denne eliten legger lokk på debatten og bestemmer hva det er lov å diskutere og hvem som kan delta.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Elitene, minoritetene og mediene – Definisjonsmakt i norsk innvandringsdebatt|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|url=https://www.idunn.no/tfs/2014/01/elitene_minoritetene_og_mediene_-_definisjonsmakt_i_norsk_|dato=2014|fornavn=Tine|etternavn=Ustad 
Figenschou|etternavn2=Beyer|fornavn2=Audun|serie=01|språk=no-NO|bind=55|sider=24–51|issn=1504-291X|besøksdato=2020-11-02}}</ref><ref>Hagelund, A. (2004b). Mot en god debatt? Retorikk om retorikk i debatten om debatten. ''Tidsskrift for samfunnsforskning'', 45, nr 3, s.547–559.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den norske islamdebatten - Som fanden leser Bibelen|publikasjon=Samtiden|url=https://www.idunn.no/samtiden/2017/01/den_norske_islamdebatten_-_som_fanden_leser_bibelen|dato=2017|fornavn=Anja|etternavn=Sletteland|serie=01|språk=no-NO|bind=125|sider=7–15|issn=1890-0690|besøksdato=2020-11-02}}</ref> I Norge har særlig FrP fremhevet seg som politiske ukorrekt brukt som et honnørord. Den svenske innvandringsdebatten har blitt beskrevet som mer preget av politisk korrekthet enn den norsk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/kampen-om-vitenskapeligheten|tittel=Kampen om vitenskapeligheten|besøksdato=2020-11-02|forfattere=Andersson, Mette|dato=2018|språk=no-NO|verk=www.idunn.no|forlag=Universitetsforlaget|sitat=}}</ref> [[Sindre Bangstad]] skriver at løse anklager om normativ forskning («politisk korrekthet») trolig sitter langt løsere i mottakelsen av innvandringsforskning i norsk offentlighet enn andre forskningsområder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Viktig vitenskapsteoretisk bidrag|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2019-01-08|url=https://www.idunn.no/tfs/2019/01/viktig_vitenskapsteoretisk_bidrag|dato=2019|fornavn=Sindre|etternavn=Bangstad|serie=01|språk=no-NO|bind=60|sider=88–90|issn=1504-291X|besøksdato=2020-11-02}}</ref> [[Cora Alexa Døving]] skriver at det på noen nettfora sirkulerer løse konspirasjonsteorier om at «Europa islamiseres og at dette skjer i ly av politisk korrekthet og i ledtog med venstreorienterte politikere, at muslimer er illojale overfor europeiske verdier og at de ikke ønsker å bli integrert og at muslimer lyver om sine egentlige intensjoner».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folkefelleskapets fiender – fascismens arv?|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3002-2018-04-03|url=https://www.idunn.no/kok/2018/04/folkefelleskapets_fiender_fascismens_arv|dato=2018|fornavn=Cora Alexa|etternavn=Døving|serie=04|språk=no-NO|bind=122|sider=322–331|issn=1504-3002|besøksdato=2020-11-02}}</ref> På anonyme nettfora som [[4chan]] har det vært en norm for vitsing med selvmord, folkemord, voldtekt og pedofili som en form for motstand mot politisk korrekthet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trollene som ikke sprakk|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07|url=https://www.idunn.no/nnt/2018/02/trollene_som_ikke_sprakk|dato=2018|fornavn=Carline|etternavn=Tromp|serie=02|språk=no-NO|bind=35|sider=178–189|issn=1504-3053|besøksdato=2020-11-02}}</ref>

Maryann Ayim mener at merkelappen fører til en trivialisering av det konkrete sakene, til at påstått politiske korrekt blir gjort til skurker («villainize») og til de anti-politisk-korrekte får en slags legitimitet. Trivialiseringen skjer blant ved at viktige sosiale og etiske spørsmål reduseres til og avfeies som etikette, ifølge Ayim. Ved å samle flere adskilte saker og initiativ kunne de [[neokonservativ]]e peke ut de påståtte politisk korrekte som en fiende. Ved å gjøre politisk korrekt til et nedsettende eller diskrediterende uttrykk kunne kritikerne samtidig fremstå som legitime forkjempere for en god sak. Ifølge Ayim sverter merkelappen politisk korrekt alt den knyttes til.<ref name="Ayim" />