Redigerer Politiets sikkerhetstjeneste (avsnitt)

==Historie==
I 1937 bestemte [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og politi&shy;departementet]], ledet av justisminister [[Trygve Lie]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]), at det skulle opprettes en egen etterretnings&shy;tjeneste med lands&shy;omfattende koordinerings&shy;ansvar som administrativt var underlagt politimesteren i Oslo. Tjenesten fikk navnet Overvåknings&shy;sentralen og ble ledet av Oslos politimester [[Kristian Welhaven]]. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|utbruddet av andre verdenskrig i Norge]] beordret Welhaven den 9. april 1940 tjenestens arkiv tilintetgjort, og tjenesten ble oppløst.

=== Etterkrigstiden ===

I 1947 ble Overvåkningssentralen etablert på nytt etter den opprinnelige modellen fra 1937, med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Som i 1930-årene var tjenesten formelt underlagt politimesteren i Oslo, som fortsatt var Welhaven, og som var sentral i reorganiseringen. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef og var dermed ikke lenger underlagt Oslos politimester. 

Administrativt var Overvåkningssentralen likevel knyttet til Oslo politikammer frem til 1980, da overvåknings&shy;tjenesten ble skilt ut som en egen sentral politi&shy;organisasjon under navnet Politiets overvåkings&shy;tjeneste (POT). I forbindelse med [[Politireform 2000]], som trådte i kraft i 2002, endret Politiets overvåkingstjeneste navn til Politiets sikkerhets&shy;tjeneste og de tidligere regionale leddene ble nedlagt. 

=== Den kalde krigen ===
[[Fil:Police securityservice in Norway.jpg|thumb|PSTs hovedkontor i Nydalen i Oslo {{byline|Hans-Petter Fjeld}}]]Under [[den kalde krigen]] hadde POT størst fokus på kontraetterretningsarbeid for å motvirke [[Sovjetunionen|sovjetisk]] etterretning mot norske interesser, særlig virksomheten til de sovjetiske etterretningstjenestene [[KGB]] (med forløpere) og [[GRU]]. POT drev også [[overvåking]] av personer i Norge som ble antatt å sympatisere med Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-4/id141225/|tittel=NOU 1998: 4 Politiets overvåkingstjeneste|besøksdato=2019-03-26|forfattere=|dato=1998-03-02|fornavn=|etternavn=Justis- og politidepartementet|språk=no|verk=012005-020022|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/1995-1996/Dok15-199596/|tittel=Dokument nr. 15 (1995-1996) : Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»)|besøksdato=2019-03-26|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=}}</ref> Overvåkingen førte blant annet til arrestasjonen og domfellelsen av [[Treholt-saken|Arne Treholt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/y6mxn2|tittel=Dette er Treholt-saken: Dømt til 20 år for spionasje|besøksdato=2023-07-20|dato=2023-02-12|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

=== Nyere tid ===
Etter den kalde krigen har POT og senere PST også fokusert i økende grad på andre typer trusler og ekstremistgrupper, spesielt terrortrusler fra ikke-statlige aktører. 

Kontraetterretningsarbeid mot andre staters etterretning er fortsatt en kjerneoppgave, og i den åpne trusselvurderingen fra 2023 ble det fokusert på etterretningstrusselen, med særskilt vekt på russisk og [[Kina|kinesisk]] etterretning, samt på terrortrusselen og trusler mot myndighetspersoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/ntv-2023/|tittel=Introduksjon til nasjonal trusselvurdering 2023|besøksdato=2023-07-20|dato=2023|språk=no|verk=www.pst.no}}</ref>

=== Lund-rapporten ===
I 1990-årene ble tjenestens virksomhet under den kalde krigen gjenstand for en undersøkelse som resulterte i den såkalte [[Lund-rapporten]].<ref name=":0" /> Det ble gitt en begrenset mulighet til å søke [[Innsynsutvalget]] om innsyn i opplysninger om en selv i overvåkingspolitiets register. Fristen for å søke om innsyn gikk ut 31. desember 2002.