Redigerer Polens geografi (avsnitt)

== Topografi ==
[[Fil:Poland-satellite.jpeg|thumb|Satellittbilde av Polen tatt fra Landsat7]]
[[Fil:Polska relief.jpg|thumb|Hypsometry]]
Den gjennomsnittlige høyden i Polen er 173 meter over havet, og bare 3 % av landet, langs den sørlige grensen, ligger over 500 meter over havet. Det høyeste punktet er [[Rysy]] på 2499 meter over havet i [[Tatrafjellene]] i Karpatene, 95 km sør for [[Kraków]]. Omtrent 60 km² langs [[Gdanskbukten]] ligger under havnivå. Polen er tradisjonelt delt inn i fem topografiske soner fra nord til sør. 

=== Det sentrale slettelandet ===
Den største topografiske sonen, det sentrale lavlandet, er smalt i vest, men vider seg så ut mot nord og sør østover i landet. Langs den østlige grensen strekker denne sonen seg 200 km fra nordøst til grensen i sør. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte [[Morene|morener]] eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som [[Bug (elv)|Bug]], [[Wisła]], [[Noteć]], [[Warta]] eller [[Oder|Odra]]. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen. 

=== Dalførene ===
Sør for det sentrale slettelandet finnes ''dalførene'', et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løssdekket platå i 300-500 meters høyde oppover mot Sudetene. [[Topografi]]en til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av [[Schlesien]] finnes store [[kull]]felter.

=== Fjellområdene ===
Det tredje topografiske området strekker seg på begge sider av den sørlige landegrensen og består av Sudetene og Karpatene. På den polske siden av disse fjellene er det flere bosetninger og særlig Karpatene er forholdsvis tett befolket. Det høyeste punktet i Sudetene er 1603 meter over havet i [[Karkonosze]]. Karpatene er de høyeste og mest naturskjønne fjellene i landet. De er den nordligste delen av fjellkjeden som strekker seg fra Tsjekkia, gjennom Slovakia, Ukraina, [[Ungarn]] og [[Romania]]. I Polen finnes to store bekken i fjellene, [[Oświęcim]] (Auschwitz) og [[Sandomierz]], som er rike på mineraler og [[naturgass]].

=== Innsjøområdene ===
Nord for det sentrale lavlandet inneholder innsjøregionen den eneste gjenværende [[urskog]]en i [[Europa]], [[Białowieżaskogen]], og det meste av de urørte naturområdene av Polen, som stadig blir mindre. [[Isbre]]er i dette området formet de mange sjøene og lave åser i det ellers flate terrenget nær Litauen og Østersjøen. 

Små innsjøer ligger tett i tett i hele den nordlige halvdelen av Polen og dette området strekker seg 200 km innover i den vestlege delen av landet. Vide elvedaler deler innsjøregionen i tre deler. I nordvest ligger [[Pommern]] sør for kystområdene av Østersjøen og nord for elvene [[Warta]] og [[Noteć]]. [[Masuria]] utgjør resten av den nordlige delen av Polen og inneholder flere større innsjøer. 

De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles [[Det pommerske innsjøplatå]]. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles [[De masuriske sjøer]], og utgjør den største delen av innsjøområdene. De masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, [[Śniardwy]] (113,8 km²) og [[Mamry]] (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria.

De fleste av de 9300 innsjøene i Polen som er større enn 10 km² ligger i den nordlige delen av regionen, der de utgjør 10 % av overflatearealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.

=== Kystslettene ===
Kystslettene langs Østersjøen er et lavtliggende område dannet av [[sediment]]avleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble formet av det stigende havet da [[isbre]]ene under den siste istiden trakk seg tilbake. Den kontinuerlige [[erosjon]]en og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. De to store buktene i den ellers jevne kystlinjen er [[Pommernbukten]] ved grensen til Tyskland lengst nordvest og Gdanskbukta i øst. Elven Oder munner ut i Pommernbukten og [[Wisła]] danner et stort delta i Gdanskbukten. Sandbanker med store sanddyner danner laguner og kystinnsjøer langs det meste av kysten.