Redigerer Plog (avsnitt)

=== Plogkropp === 
Hver plogkropp er festet til en ås. Plogkroppen (plogelementet) er sett sammen av flere deler: rista, skjæret, veltefjøla, langsiden. 

* '''Åsen''': Oppgaven til åsen er å danne et stabilt feste for plogkroppen og trekke den gjennom jorda. Moderne traktorploger er ofte utstyrte med steinutløser, som frigjør plogelementet og hindrer skade på det om det treffer jordfast stein eller røtter. Åsen med plogelementet vipper da opp og går over hindringen. Steinutløseren har en [[bladfjær|blad-]] eller [[spiralfjær]] som presser plogelementet tilbake til normal arbeidsstilling når hindringen er passert. 

* '''Rista''': En vertikal (knivrist) eller skiveformet kniv (kalt skiverist, eller rullekniv) som skjærer i stykker torva i egnet bredde fra kanten. Moderne ploger har vanligvis skiverist, en kvass skive som skjærer i stykker torva, i stedet for knivrist. Skiverista har den fordelen over knivrista at det ikke samler seg halm eller gammelt gress på rista. Om det ligger igjen mye halm på åkeren kan det være en fordel med takket skiverist<ref name="Mangerud">Mangerud, K., ''Veien til bedre pløying'', Høgskolen i Hedmark, Oppdragsrapport nr 4, 2009.</ref>. Det er også vanlig med skumrist (skumfjøl), som skjærer av kanten på velta og legger den i bunnen på fora, noe som gjør det lettere å harve uten å dra opp torv. 

* '''Skjeret''': Et tilnærmet horisontalt skjær som skjærer løs velta i egnet dybde og løfter den litt opp, slik at den glir inn på veltefjøla. Spissen på skjæret vender litt nedover, for at plogen skal søke seg nedover. Spissen er også bøyd litt inn mot landsiden. Spissen kan være laget som et separat stykke som kan skiftes ut uavhengig av skjæret, med ikke alle ploger har separat spiss. 

* '''Veltefjøla''': Veltefjøla er vridd (skrueformet) slik at torva (velta) blir snudd. Lengden på veltefjøla avgjør hvordan velta blir snudd. En lang veltefjøl legger velta uten å bryte den i stykker, noe som kan være en fordel ved pløying av eng. En kort veltefjøl, derimot, bryter velta mer og fører til at jorda smuldrer opp, noe som kan være ønskelig ved pløying av åker. Noen jordsmonn, som [[morene]]jord, kan føre til klebing og det er utviklet delvis åpne veltefjøler (stripekropp) som skal hindre klebing. Det finnes også [[plast]]belagte veltefjøler som kan benyttes under vanskelige forhold. Tidligere var det vanlig med veltefjølforlenger, men dette trengs som oftest ikke på moderne veltefjøler. 

* '''Landsiden''': Plogkroppen blir presset mot landsiden (jorda) og oppgaven til landsiden på plogkroppen, som er plassert på motsatt side av skjæret på veltefjøla, er å ta opp denne [[kraft]]en. 

* '''Ploglegemet''': Skjæret, landsiden og veltefjøla er festet til plogåsen ned et støpejernstykke kalt ''ploglegemet''.