Redigerer Plast (avsnitt)

== Forhistorien ==
Alt midt på [[1800-tallet]] begynte en å fremstille stoffer med lignende egenskaper som de moderne plaststoffene. Enkelte av dem brukes fortsatt, men er til de fleste formål fortrengt av moderne plaststoffer.

=== Celluloid ===
[[Celluloid]] (cellulosenitrat) fremstilles av [[nitrocellulose]] og [[kamfer]]. Utviklet sist på [[1860-tallet]] av [[John Wesley Hyatt]] fra [[New York]] i [[USA]] som erstatningsstoff for [[elfenben]] til produksjon av [[biljard]]kuler. Det er formbart ved 100&nbsp;°C og var i den forstand et svært anvendelig plaststoff, egnet til billig masseproduksjon. Det ble brukt til mye av det vi nå bruker plast til: Hårbørster, leketøy, kunstige blomster, filmbase ([[nitratfilm]]) osv. Stoffet er imidlertid svært brannfarlig. Det tar fyr ved ca. 150&nbsp;°C, brenner nærmest eksplosivt og utvikler en meget giftig røyk. Dette viste seg særlig farlig i lokaler hvor store menneskemengder var samlet, f.eks. [[kino]]er, og særlig bruken av nitratfilm førte derfor til en rekke [[ildebrann|branner]] med mange omkomne.

I [[1930-årene]] begynte en å erstatte celluloid med mindre brannfarlige plaststoffer, og i løpet av [[1950-årene]] gikk stoffet av bruk til de fleste formål. Men ennå i [[1954]] viste brannstatistikken at leketøy av celluloid forårsaket fem branner årlig i England og Wales<ref>http://hansard.millbanksystems.com/written_answers/1954/feb/11/celluloid-toys-fire-factor</ref>. Og kinofilm lagres i ruller, som igjen legges i lufttette bokser, og under slike forhold blir nitratfilm nedbrutt og etter hvert fullstendig ødelagt hvis den lagres ved romtemperatur. Ødelagt nitratfilm viste seg å kunne [[Selvantennelse|selvantenne]] helt ned til ca. 40&nbsp;°C. Mange [[kino]]er hadde stuet vekk slik film, til dels i store mengder, for kanskje så å ansette nye kinosjefer eller vaktmestere. Dette har ført til eksplosjoner eller at branner har utviklet seg eksplosivt når flammene har nådd lagrene med gammel film.

Celluloid brukes fortsatt til å fremstille gitarplektre og [[bordtennis]]baller. I tillegg har leketøy og andre gjenstander av celluloid fortsatt en viss utbredelse som samlerobjekter.<ref>http://www.toycollectormagazine.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87:made-in-japan-celluloid-toys&catid=34:features&Itemid=62 {{Wayback|url=http://www.toycollectormagazine.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87%3Amade-in-japan-celluloid-toys&catid=34%3Afeatures&Itemid=62 |date=20150601145656 }}</ref>

=== Ebonitt ===
[[Ebonitt]] er hard gummi, fremstilt ved [[vulkanisering]] med relativt store mengder svovel, 20-50 deler pr. 100 deler gummi (mot bare 2-3 deler svovel i vanlig myk gummi). Ebonitt kan nærmest klassifiseres som «herdeplast».
Den brukes fortsatt i bl.a. bilbatterikasser og korrosjonsbeskyttende belegg i tanker i kjemisk industri, samt munnstykker på klarinetter og saksofoner.

=== Bakelitt ===
Bakelitt er ble først fremstilt i årene 1907–1909 da kjemikeren Leo Hendrik Baekeland lot fenol og formaldehyd kondensere slik at fenolplast ble dannet. Fenolplast er syntetisk, ugiftig og lite brannfarlig. Bakelitt er dyrt å fremstille, men brukes fortsatt  bl.a. til laminering og i elektriske apparater og stikkontakter.

=== Annet ===
Et japansk forskerteam opplyste i april 2020 at de hadde utviklet et plantebasert plastliknende materiale som løser seg opp i sjøvann.<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/13222641|tittel=Osaka University creates plastic that decomposes in seawater|besøksdato=2020-04-04|språk=en|verk=The Asahi Shimbun}}</ref>