Redigerer Pireusløven (avsnitt)

== Tolkninger av innskriftene ==

[[Fil:Campo de l'Arsenal.jpg|thumb|Inngangsporten til [[Arsenale di Venezia]].]]
Den lærde svenske diplomaten [[Johan David Åkerblad]] var den første, som omkring 1797&ndash;99 så, at det var risset runeinnskrifter i løvens sider. Han avtegnet disse og meddelte oppdagelsen til flere lærde i forskjellige land. Allerede han foreslo at runene måtte være innrisset av nordiske [[væringer]]. Noen franske og italienske lærde ville imidlertid ikke gå med på Åkerblads oppfatning, og mente at tegnene på løven var [[pelasger|pelasgiske]] eller [[etruskere|etruskiske]] bokstaver. Men for de sakkyndige var det ingen tvil om, at det var runer. Flere tyske forfattere omtalte dem offentlig, og trykket tegninger av dem. Nærmere opplysninger om dem fikk man først i et skrift av [[C. C. Rafn]] fra [[1856]]. Han tolket noen av ordene i innskriften riktig, men trodde at den omtalte en viss Harald den høye. Denne Harald mente han måtte være [[Harald Hardråde]], som var hos keiseren i [[Bysants]] før han ble konge i [[Norge]]. Denne oppfatningen fikk en viss utbredelse, men var feilaktig.

I [[1875]] uttalte professor [[Oscar Montelius|Montelius]] i [[Stockholm]] og [[Sophus Bugge]] uavhengig av hverandre, at innskriftene måtte være innrisset av en mann fra [[Svitjod]], nærmere bestemt trolig fra [[Uppland]]. Runene på løvens sider er nemlig anbragt i slyngninger, som er typiske for svenske runeinnskrifter. Av de runer som var brukt mente Bugge også at innskriften måtte være risset inn ved midten av [[1000-tallet]] av væringer.

Ut fra dette resultatet mente den tyske historikeren [[Ferdinand Gregorovius|Gregorovius]], i sin bok ''Geschichte der Stadt Athen im Mittelalter'' (Byen Athens historie i middelalderen), at runene kunne henføres til det nøyaktige året [[1018]], fordi det var dette året keiser [[Basil II|Basil bulgardreper]] var i Athen. Dette mente imidlertid Bugge ikke kunne stemme, siden innskriften måtte være yngre.

Senere ble innskriften studert av den norske [[arkeolog]]en [[Ingvald Undset]]. Etter hans forslag gav det [[Kongliga Svenska Vitterhetsakademi|svenske Vitterhetsakademi]] den danske arkitekturmaleren [[I. T. Hansen]] i oppdrag å tegne innskriftene på ny. Dette arbeidet ble utført [[1885]]&ndash;[[1886|86]]. På grunnlag av disse tegningene gav så de to svenskene Kempff og [[Fredrik Sander]] helt nye tolkninger av innskriftene, men heller ikke disse klarte å gi en riktig tolkning. Sander lot på egen bekostning ta en gipsavstøpning av hele løven og skjenket denne til Nasjonalmuseet i Stockholm.

Bugge reiste også til Venezia for å studere løven, og kom frem til følgende tolkning av innskriften: En nordisk høvding, Håkon var falt i kamp. Andre nordiske krigere fikk siden høre om dette i Pireus' havn. De tok da hevn for Håkons fall og risset minneruner over ham på løvens sider.