Redigerer Pierre Bourdieu (avsnitt)

== Teori ==
{{Sosiologi}}
Bourdieu regner som en [[Konfliktmodell|konfliktteoretiker]] og ønsker å avdekke ikke-erkjente og miserkjente former for makt og dominans i samfunnslivet.<ref>Aakvaag, Gunnar C: ''Moderne Sosiologi'', abstrakt forlag 2008, s. 148</ref> Et viktig skille mellom Bourdieu og andre konfliktteoretikere er at han skjelner mellom objektive og subjektive klasser: klasser trenger ikke å utvikle en klassebevissthet eller "vi-følelse". Han opererer også med et flerdimensjonalt klassebegrep hvor kulturell og sosial kapital også avgjør en persons klasseposisjon, i tillegg til økonomisk kapital.<ref>Aakvaag, Gunnar C: ''Moderne Sosiologi'', abstrakt forlag 2008, s. 154</ref>

=== Det sosiale rom ===
Han bestemmer den enkeltes klasseposisjon ut ifra plassering i "det sosiale rommet" - deres akkumulasjon av økonomisk, kulturell og sosial kapital. 

'''Den økonomiske kapitalen''' er langt på vei den viktigste kapitaltypen, den omfatter alle former for økonomiske ressurser som kan investeres og gi økonomisk avkastning: Penger, eiendommer, aksjer, land, råvarer, osv.
 
'''Den kulturelle kapitalen''' består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende kulturens kulturelle koder, noe som erverves gjennom oppvekst og utdannelse. Den kulturelle kapitalen er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi, det vil si akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller. Eksempler på kulturell kapital kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner. Den kan forekomme i objektivert form (bøker, paradigmer og metoder), kroppsliggjort form (habitus og livsstil) og som institusjonalisert form (titler, diplomer, legitimasjon). En undergruppe av den kulturelle kapitalen er utdanningskapital. En lang [[universitet]]sutdannelse gir prestisjefylt teoretisk spesialkunnskap som en del av en internasjonal kulturtradisjon, «danningskulturen». Men det er også forskjell på utdannelse. En økonomiutdannet direktør i en større bedrift vil ikke automatisk bli sett på som en «kulturperson» på bakgrunn av faglige kunnskaper. Størsteparten av prestisjen til denne yrkesgruppen stammer fra de økonomiske kildene og den makt de utøver over andre.

'''Sosial kapital''' er alle nettverk man tilhører, slik som familie, venner, skole, jobb, organisasjoner. Slike nettverk kan mobiliseres om man ønsker å oppnå noe, for eksempel å skaffe seg en ny jobb.

Disse tre formene for kapital er ''konvertible''. En type kapital kan «veksles om» i en annen type kapital. Pengekapital kan byttes mot utdannelse eller andre former for kulturkapital, og kulturkapital kan selges til høy pris på et ''marked''. Dette gjør at agentene kan «flytte» seg i det sosiale rommet. Kulturell kapital kan også veksles i '''sosial kapital''', dvs. tilgang til visse sosiale kretser som kan gi status og åpne dører for videre investeringer og utbytte av kulturkapitalen. Den «rette» sosiale kapitalen kan også gi grunnlag for å kunne tilegne seg «den rette» kulturelle kapitalen. Disse forskjellige typene kapital er ulikt fordelt i samfunnet og gjør at noen kan dominere andre, altså finnes det klasser.

Klassene er uttrykk for avstander i det sosiale rommet. De som befinner seg langt fra hverandre i «rommet» vil [[Sosialisering|sosialiseres]] inn i forskjellige miljøer og oppleve verden på forskjellige måter, mens de som befinner seg innenfor et avgrenset område vil være nærmere hverandre, f. eks. i smak, oppfatninger eller utdanning. Slik vil personer i forskjellige klasser utvikle forskjellige typer ''habitus''. De ulike [[habitus (sosiologi)|habituser]] vi møter i det praktiske livet, er observerbare konsekvenser eller symbolske fremstillinger av den sosiale verden. ''Habitus'' er således et grunnleggende prinsipp som skaper ulike livsstiler i praksis, og samtidig et system hos den enkelte for å klassifisere og vurdere livsstiler som allerede finnes.

=== Sosiale felt ===
Det sosiale rommet er igjen delt opp i sosiale felt, slik som vitenskap, religion, kunst, osv (det [[Max Weber|Weber]] ville kalt verdisfærer). Det som kjennetegner de forskjellige sosiale feltene er at de har utviklet en egen kapitaltype som er gjeldende for det spesifikke sosiale felt. For eksempel kan man ikke kjøpe akademiske titler for penger; man må tilegne seg dem gjennom studier, forskning og publiseringer. Hvert sosiale felt har utviklet egne måter for hvordan personer kan akkumulere kapital (altså autoritet) innen det sosiale feltet. Innen hvert sosiale felt vil det så være kamp mellom de forskjellige aktørene om å akkumulere mer kapital innen feltet. Dette kan skje hovedsakelig på to måter: Ved å bruke allerede etablert praksis innen det sosiale feltet eller ved å utfordre sosial praksis for så å reformulere hva kapitalen innen feltet skal være. For eksempel kan man kritisere gjeldende teorier innen [[akademia]], gjeldende religiøs praksis eller hva som anses som god kunstsmak, og på den måten bygge seg opp sin egen autoritet innen området (kapital).

=== Distinksjon ===
Ordet ''distinksjon'' har på fransk to nyanser:
 
# «det å skille ut noe»/«det å skille mellom ulike ting» 
# «å skille ut det som er fornemt og eksklusivt»

Gruppen i den øverste delen av det sosiale rommet har høyt utviklet sans for distinksjonene. Det går for seg en uformell læring der de nye generasjonene lærer å skille mellom «godt» og «dårlig» og mellom «det verdifulle» og «det forkastelige», eller hva som er «den gode smaken». Denne læringen blir mer stadfestet og utvikler seg jo høyere opp i utdannelsessystemet en kommer, og blir stadfestet gjennom sosial omgang med de som har om lag samme plassen i det sosiale rommet. Den sosiale bakgrunnen er med på å sile ut de privilegerte etter hvert som de går oppover i utdannelsessystemet. De elevene eller studentene som kommer fra ressurssterke miljø, har en fordel: De mest favoriserte studentene skylder bakgrunnsmiljøet sitt ikke bare vaner, trening og holdninger som direkte hjelper dem i studiearbeidet, de arver også rene kunnskaper så vel som viten om hvordan de skal te seg og gjøre ting, «smaker» og «den gode smaken». 

Bourdieu forkaster fremstillinger som ser på skolen som et speilbilde av samfunnet. Tvert imot fastholder han at skolen har en relativ autonomi, selv om den indirekte er under innflytelse av mektigere politiske og økonomiske institusjoner. Det er gjennom symbolsk vold at skolen, som en tilsynelatende upartisk og nøytral formidler, fremmer ulikhet.