Redigerer Pier Paolo Pasolini (avsnitt)

== Opphold i Roma ==
I Roma levde han som åpent homofil, lærte fort det mannlige [[prostitusjon]]smiljøet rundt [[Circus Maximus]] å kjenne, og oppsøkte [[pissoar]]ene og badehusene langs [[Tiberen]] – den gang var det fremdeles vanlig å svømme i elven.<ref>Simen Ekern: ''Roma'' (s. 62-3)</ref>

I 1954 hadde han skapt seg et navn som journalist, skribent og lyriker, og siden han også hadde lagt seg opp penger som lærer, flyttet han til en bedre bydel, Monteverde Nuovo. I løpet av fem år skrev han to romaner, to diktsamlinger, flere [[essay]]s, ledet et litterært tidsskrift, skrev tretten filmmanus, oversatte en gresk [[tragedie]] og regisserte sin debutfilm ''Accattone'' med [[Bernardo Bertolucci]] som assistent. Pasolini hadde blitt et selvskrevet midtpunkt i Romas litterære salonger, med forfattere som Ivo Calvino og nære venner som [[Elsa Morante]], skuespillerinnen Laura Betti og [[Alberto Moravia]].<ref>Simen Ekern: ''Roma'' (s. 64-5)</ref>

Pasolini ble politianmeldt 33 ganger, som regel for sine umoralske filmer. ''Accattone'' ble sterkt kritisert av [[den katolske kirke]]n for å romantisere prostitusjon, og ved premieren 23.november [[1961]] trengte en gjeng nyfascister som kalte seg ''Nuova Europa'' («Nye Europa»), inn på kinoen Cinema Barberini på [[Piazza Barberini]], kastet blekk på lerretet, slet løs stolsetene, og spredte stinkbomber blant publikum. 

Ved premieren på hans neste film, ''Mamma Roma'', dukket en gjeng nyfascistiske studenter fra ''Avanguardia Nazionale'' (« Nasjonal fortropp»)opp,  flokket seg rundt ham i kino-lobbyen og ropte skjellsord. Han slo den ene av dem ned. 

Pasolini ble stadig anklaget for – og frikjent fra – seksuelle overgrep. En debuterende forfatter hevdet at Pasolini hadde truet ham med [[pistol]], men innrømmet senere at det var noe han hadde funnet på for å skape blest om seg selv.<ref>Simen Ekern: ''Roma'' (s. 66-8)</ref> 

Sin faste spalte i Italias største avis, ''[[Corriere della Sera]]'', benyttet Pasolini til kommentarvirksomhet. Han regnet seg som kommunist, men uten å holde seg til partilinjen. Han var [[ateist]], men fordømte skilsmisse. [[Abort]], som ikke ble tillatt i Italia før i mai 1978,<ref>Simen Ekern: ''Roma'' (s. 169)</ref> beskrev han som et borgerlig tiltak for å gjøre heterofile samleier enklere. I hans øyne var homofili en bedre prevensjonsstrategi. Han foreslo å forby [[fjernsyn]], ettersom sendingene sløvet befolkningen. Langt hår hos menn som en protest mot samfunnet, beskrev han som en [[Sansebedrag|illusjon]].<ref>Simen Ekern: ''Roma'' (s. 70-1)</ref> Han støttet ikke [[studentopprør]]ene i 1968. Han også var imot politiet som institusjon. Opprøret var i hans øyne bare [[borgerskap]]ets barn som bråkte litt.<ref>Simen Ekern: ''Roma'' (s. 90-1)</ref>

14.november 1974 skrev Pasolini en artikkel i ''Corriere della Sera'' med overskriften «Jeg vet»: «Jeg vet hvem som stod bak [[attentat]]et i [[Milano]]{{klargjør}} i 1969. Jeg kjenner navnene på de som stod bak bombene i [[Bologna]] og [[Brescia]] i 1974 […] Jeg vet hva de heter, de som mellom én messe og den neste har stilt seg til rådighet for og gitt politisk beskyttelse til gamle generaler, til unge nyfascister […] og til vanlige kriminelle, som helt til nå har vært navnløse, og kanskje alltid vil være det. […] Jeg vet hva som foregår. Dere slipper ikke unna.» Artikkelen vakte oppsikt.<ref>Simen Ekern: ''Roma'' (s. 71-3)</ref>