Redigerer Pesten i Athen (avsnitt)

== Pestens effekter og årsaker ==
Historikere har lenge forsøkt å identifisere sykdommen bak pesten i Athen. Sykdommen har lenge blitt ansett å ha vært et utbrudd av byllepest i en av dens mange former, men nye betraktninger av de rapporterte symptomene og epidemiologi har fått forskere til å helle mot alternative forklaringer. Disse består av [[tyfus]], [[Kopper (sykdom)|kopper]], [[meslinger]], og [[toksisk sjokksyndrom]].<ref>[[Langmuir, Dr. Alexander]] (tidligere øverste epidemiologist ved Senter for sykdomskontroll i Atlanta, USA) – ''New England Journal of Medicine'', 1985 Volume 313:1027-1030; se Wallis, Claudia; Park, Jeannie: [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,963885,00.html «Medicine: Is Thucydides Syndr»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,963885,00.html |date=20101107042647 }}, ''Time'', 30. mars 1987</ref> Andre har foreslått [[miltbrann]], trampet opp av jorda av tusener av opprørte flyktninger eller sammentrengt buskap som ble holdt innenfor murene. Basert på påfallende likheter i beskrivelsene med moderne utbrudd i Afrika, har også [[Ebola (virus)|ebola]] eller en beslektet [[viral hemorragisk feber]] blitt betraktet.<ref>Olson P. E.; Hames C. S.; Benenson A. S.; Genovese E. N. (1996): «The Thucydides syndrome: ebola deja vu? (or ebola reemergent?)», ''Emerging Infectious Diseases'' '''2'''(1996):155-156. ISSN 1080-6059.</ref>

Gitt mulighetene at symptomene til en kjent sykdom kan ha mutert over tid, eller at pesten ble utløst av en sykdom som ikke lenger eksisterer er det mulig at den nøyaktige årsaken til pesten i Athen aldri vil bli kjent. I tillegg førte opphopingen av flyktninger i byen til mangelfull mat og drikke, og en økning i insekter, rotter og søppel. Disse forholdene i seg selv har ført til mer enn en epidemisk sykdom. Imidlertid er det mulig at avanserte vitenskapelige teknologier kan avsløre nye spor.

I januar 1999 viet [[Universitetet i Maryland]], [[USA]], deres femte årlige medisinske konferanse til pesten i Athen. De konkluderte at sykdommen som drepte grekerne, deres militære og deres politiske leder Perikles, må ha vært [[tyfus]]. «Epidemisk tyfus er den beste forklaringen», uttalte dr. David Durack, konsulterende professor i medisin ved [[Duke University]]. «Den rammer hardest i tider med krig og fravær, den har omtrent 20 prosent dødelighet, den dreper offeret etter rundt syv dager, og det har tidvis påfallende komplikasjoner: koldbrann i fingertuppene og tærne. Pesten i Athen hadde alle disse trekkene.»<ref>{{Kilde www |url=http://www.umm.edu/news/releases/athens.htm |tittel=«Plague of Athens: Another medical mystery solved at University of Maryland» |besøksdato=2010-11-19 |arkiv-dato=2010-11-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101120142245/http://www.umm.edu/news/releases/athens.htm |url-status=død }}</ref> I tyfustilfeller fører progressiv dehydrering, svekkelse og kardiovaskulær sammenbrudd til sist til pasientens død.

Denne medisinske oppfatningen er delt av [[Arnold Wycombe Gomme|A.W. Gomme]], forsker og tolker av Thukydids historie, som også mener at tyfus var årsaken til epidemien. Dette blir uttrykt i hans monumentale verk ''Historic Comments on Thucydides'',<ref>Gomme, A. W., redigert av A. Andrewes & K. J. Dover (1981): ''An Historical Commentary on Thucydides'', bind 5. Bok VIII Oxford University Press. ISBN 0-19-814198-X.</ref> som ble fullført etter forfatterens død. Angelos Vlachos (Άγγελος Βλάχος), diplomat og medlem av [[Platons akademi|Akademiet i Athen]], har i sin bok om Thukydid<ref>Angelos Vlachos (Άγγελος Βλάχος) (1992): Παρατηρήσεις στο Θουκυδίδη (''Bemerkninger om Thukydid''), bind I, sidene 177-178</ref> anerkjent og støttet Gommes oppfatning: «I dag, i henhold til Gomme, er det generelt akseptert at det var tyfus».<ref>«Σήμερα, όπως γράφει ο Gomme, έχει γίνει από όλους παραδεκτό ότι ήταν τύφος»</ref> Andre forskere har dog kommet til en annen oppfatning og har pekt på andre uoverensstemmelser, blant annet fraværet av tyfus i dramatiske gastrointestinal symptomer slik som det er beskrevet av Thukydid.

Et annet svar ble funnet i en nyere [[DNA]]-studie av tenner fra en antikk gresk grav, ledet av Manolis Papagrigorakis fra [[Universitetet i Athen]]. Det ble avdekket DNA-sekvenser tilsvarende til de organismer som fører til tyfusfeber.<ref>Papagrigorakis, Manolis J., Christos Yapijakis, Philippos N. Synodinos, & Effie Baziotopoulou-Valavani (2006): «DNA examination of ancient dental pulp incriminates typhoid fever as a probable cause of the Plague of Athens», ''International Journal of Infectious Diseases'' '''10''': 206-214. ISSN 1201-9712.</ref> Symptomene er generelt assosiert med tyfus som minner om Thukydids beskrivelse, blant annet høy feber 39&nbsp;°C til 40&nbsp;°C som stiger langsomt; kuldegysning; bradycardia (minsket hjerterytme); svekkelse; hodepine; myalgia (muskelsmerte); tap av matlyst; forstoppelse; mavesmerter; og i en del tilfeller utbrudd av flate, lyserøde flekker kalt for «roseflekker»; foruten ekstreme symptomer som innvollsperforering eller blødning, og vrangforestillinger og forvirring er også mulig.

Andre forskere har bestridt funnene, og sitert alvorlig metodologisk utflod i DNA-undersøkelsen fra tennene.<ref>Shapiro, Beth; Rambaut; Andrew & Gilbert, M. Thomas P. (2006): «No proof that typhoid caused the Plague of Athens (a reply to Papagrigorakis et al.)», ''International Journal of Infectious Diseases'' '''10''': 334-335. ISSN 1201-9712</ref> I tillegg, ettersom sykdommen er mest vanlig overført via dårlige hygienevaner og forholdene i offentlig renhold er det meget usannsynlig årsak til omfattende spredt pest som har oppstått i Afrika og kommet til greske bystater slik Thukydid har rapportert. Identifikasjon basert på DNA-sekvenser er også begrenset av at det er meget lett å etterlate «fotspor» som forurenser DNA-undersøkelsen. Mangelen på bestandige signaturer av [[RNA]]-[[virus]]ene betyr en del [[etiologi]]er, særlig ved virus av typen [[viral hemorragisk feber]] («bløderfeber»), som ikke er testbare hypoteser ved å benytte dagens tilgjengelige teknikker.

[[Erik Tunstad]], tidligere fagredaktør av vitenskapsnettstedet [[Forskning.no]] kommenterte at «Vi kan kanskje se det som en slags historisk rettferdig symmetri at det greske samfunn, i hvert fall til en viss grad, kunne takke nettopp en epidemi for sin eksistens. Noen år tidligere, under en av perserkrigene, ble persernes elitestyrker rammet av sykdom, noen mener kopper.»<ref>Tunstad, Erik: [http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1131632261.74 «Sivilisasjonenes svøpe»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1131632261.74 |date=20071014224536 |df=iso }}, ''Forskning.no'', 16. november 2005</ref>