Redigerer Per Kleppe (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Kleppe hadde en [[borgerlig]] bakgrunn, men orienterte seg mot [[arbeiderbevegelsen]] etter å ha hatt [[Trygve Bull]] som lærer på [[middelskole]]n og meldte seg inn i [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]] som 14-åring.<ref name="NBL" /> 

I 1940 ble Kleppes far medlem av NS, og Kleppe brøt i praksis sin kontakt med faren. Hans yngre bror, Fartein Simling Kleppe, var mer påvirket av faren. Han vervet seg til Østfronten og falt sommeren 1944 i Nord-Russland, øst for grensen til finsk Lappland, 18½ år gammel. Per Kleppe sto sin bror nær selv om de hadde forskjellige politiske holdninger. Kleppe skrev senere i sine memoirer at hans brors skjebne ble et sår som ikke hadde latt seg lege.<ref>Per Kleppe: ''Kleppepakke - Meninger og minner fra et politisk liv'' - s. 40/41 - Aschehoug 2003</ref>. Da krigen var over, hadde han i praksis mistet både sin far og sin bror.  

Han tok kontakt med Arbeiderparti-miljøet i Oslo, dit han hadde flyttet for å studere. Han var formann i [[Sosialistisk Studentlag]] 1948–1949, det eneste medlemmet av AUFs sentralstyre med borgerlig bakgrunn 1949–1955 og formann i Det europeiske ungdomsråd 1953–1955.<ref name="NBL" /> Som student var han også varamedlem av [[Oslo bystyre]] 1952–1955 og tredje vararepresentant til [[Stortinget]] fra Oslo 1954–1957.

Etter fullendte studier var han [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i Finansdepartementet 1957–1962, og som utredningssjef ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor fikk han ansvaret for å trekke opp linjene for Arbeiderpartiets økonomiske politikk.<ref name="NBL" /> Deretter var han handels- og skipsfartsminister i [[Trygve Brattelis første regjering]] 1971–1972 og spilte en sentral rolle i forhandlingene om norsk medlemskap i [[Det europeiske fellesskap|EF]].<ref name="NBL" /> Kleppe var varamedlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1969–1981.

Kleppe var senere finansminister i [[Trygve Brattelis andre regjering]] og [[Odvar Nordlis regjering]] 1973–1979 og kom således inn i departementet med en sjelden faglig tyngde, men opplevde å bli utskjelt i media og upopulær i [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], som oppfattet ham som egenrådig.<ref name="NBL" /> Hans hovedoppgave var å holde økonomien igang og sikre full sysselsetting etter [[oljekrisen]], som mange fryktet ville forårsake økonomiske nedgangstider internasjonalt.<ref name="NBL" /> Kleppe førte en [[keynesianisme|keynesiansk]] motkonjunkturpolitikk for å redusere [[inflasjon]] og arbeidsløshet. Per Kleppes navn er også sterkt forbundet med «[[Kleppe-pakke]]r». I 1979 gikk han over til å bli statsråd i [[Planleggingssekretariatet]], eller minister for samordnet langtidsplanlegging, og trakk seg ut av rikspolitikken etter [[stortingsvalget 1981]].

Senere var han involvert i en rekke offentlige utvalg og ledet dessuten Arbeiderpartiets eldrepolitiske utvalg 1999–2007.