Redigerer Pentangle (avsnitt)

===Originalbesetningen===
[[Fil:Pentagram recursive.svg|thumb|200px|left|Pentagram.]]
Den opprinnelige gruppen ble dannet i 1967. Både [[John Renbourn]] og [[Bert Jansch]] var allerede populære og godt etablerte musikere innenfor britisk [[folkemusikk]] med flere soloalbum hver og som duo LP-en ''Bert And John''. Deres kompliserte og individuelle gitarer, men likevel parallelle samspill, ble gjerne karakterisert som «folk baroque». Denne stilen var allerede godt utviklet på ''Bert and John'', og i enkelte duetter de gjorde for Janschs soloalbum ''Jack Orion''. De to delte også hus i [[St John's Wood]], London.<ref>Colin Harper: ''Dazzling Stranger: Bert Jansch and the British Folk and Blues Revival''. (2006 edition). Bloomsbury. London 2006, s. 196. ISBN 0-7475-8725-6</ref>

Jacqui McShee hadde startet som ubetalt «floor singer» på ulike viseklubber i London. Hun drev fra 1965 en folk club i Red Lion i [[Sutton (distrikt)|Sutton]], [[Surrey]]. Det var denne klubben som førte til at hun ble kjent med artistene Jansch og Renbourn. Dermed ble hun invitert til å synge på John Renbourns album ''Another Monday''. Hun sang også duetter med ham på [[Les Cousins]] Club i august 1966.<ref>Colin Harper 2006, s. 205-206.</ref>

Thompson og Cox var alt kjente jazzmusikere, og hadde spilt sammen i [[Alexis Korner]]s band. I 1966 ble begge medlemmer i [[Duffy Power]]'s Nucleus, som også inkluderte den berømte jazzgitaristen [[John McLaughlin]]. Thompson kjente dessuten Renbourn fra opptredenene på Les Cousins, og hadde også arbeidet sammen med ham på et fjernsynsprosjekt.<ref>Colin Harper 2006, s. 206.</ref>

I 1967 satte den skotske entreprenøren [[Bruce Dunnett]], som nettopp hadde arrangert en turné for Bert Jansch, opp en Sunday night club for Jansch og Renbourn på (senere nedlagte) Horseshoe Hotel i Tottenham Court Road.<ref>{{Kilde www |url=http://www.deadpubssociety.org.uk/index.php?title=The_Horseshoe |tittel=Dead Pub Society website |besøksdato=2009-03-29 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/65pnRijYk?url=http://www.deadpubssociety.org.uk/index.php?title=The_Horseshoe |arkivdato=2012-03-01 |url-status=død }}</ref> McShee begynte nå å synge fast med dem, og i mars samme år sluttet også Thompson og Cox seg til gruppa, slik at de ble fem. Renbourn har påstått at det som brakte bandet sammen var Jansch’ idé om å få «etablert et band som kunne spille fast for å forme stedet og gi det et kjennetegn».<ref>Colin Harper 2006, s. 207</ref>

Selv om de fremsto som visegruppe, hvor medlemmene delte interessen for etnomusikk og bygde en stor del repertoaret på tradisjonelle ballader, var McShee grunnleggende interessert i folkelig sang, Cox og Thompson var opptatt av [[jazz]], Renbourn viste gryende interesse for instrumental middelaldermusikk, mens Jansch dyrket [[blues]] og samtidige visesangere, som [[Bob Dylan]]. Jansch kom således til å øve sterk innflytelse på progressive rockegitarister som [[Jimmy Page]] og [[Jeff Beck]].