Redigerer
Pels
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hårlag == Pelsen hos pattedyr består av ulike typer hår, ofte fordelt i to ulike hårlag, bygget opp som hårstrå av [[molekyl]]er som består av [[keratin]]. Keratin er det samme stoff som [[Horn (anatomi)|horn]], [[hov (zoologi)|hover]], [[hår]], [[klov]]er og [[nebb]] dannes av. Hår er dødt materiale. === Underull === Et bunnlag med grunnhår, ofte kalt ''underpels'' eller ''underull'', består av korte ulne hårstrå. Hårlaget i underpelsen består ofte av krøllete, tett behåring som er kortere enn vernehårene i dekkpelsen. Underpelsens primæroppgave er å spare [[energi]] gjennom [[Varmeisolasjon|isolasjon]]. Nyfødte og ungdyr mangler gjerne underull, noe de først utvikler på et senere stadium i livet. === Dekkhår === Det øvre laget med vernehår er ofte kalt ''dekkhår'' eller ''dekkpels''. Hårene er lengre enn hårlaget i underpelsen, og som oftest slettere, glattere og grovere. Dekkhårene vokser ut gjennom underpelsen og legger seg som et beskyttende, ofte vann- og smussavstøtende lag over den. Dekkpelsen er normalt den mest synlige og er ofte sterkere [[pigment]]ert enn underpelsen. Enkelte arter kan få så stive dekkhår at behåringen kalles stikker eller pinner, eksempelvis [[piggsvin]]. === Hårtetthet === Ofte er behåringen hos dyr arrangert i grupper, som består av sentrale dekkhår omgitt med av tynnere og kortere underull. Hålagets tetthet er avhengig av [[art]], [[underart]], [[rase]], [[varietet]] og dyrets generelle kondisjon og [[årstid]]. Antallet [[hårsekk]]er bestemmes imidlertid alt ved fødselen. Som et eksempel kan nevnes at [[schäferhund]] gjerne har en hårtetthet på ca. 100-300 hårsekkgrupper/[[cm²]], mens en hund med myk pels kan ha en tetthet på 400-600 hårsekkgrupper/cm². === Røyting === Mange arter har også såkalt ''vinterpels'' og ''sommerpels'', og bytter derfor pelsstruktur to ganger årlig ([[vår]] og [[høst]]). Fordi den isolerende egenskapen underullen har ikke alltid trengs eller er ønskelig, enten som følge av det permanente [[klima]]et eller klimaendringer som følger årstidene, mister eller mangler noen dyr dette hårlaget hele eller deler av tiden. I den tiden dyra mister underpelsen sier vi at de ''røyter''. === Hårløshet === Ikke alle pattedyr har pels. Dyr uten pels refereres ofte til som ''nakne'', selv om de ofte kan ha spredt behåring. Et eksempel på slike dyr er [[nakenhunder]]. Årsaken til den manglende behåringen skyldes trolig en [[mutasjon]], der ett eller flere [[gen]] inneholder [[arv (biologi)|arveanlegg]], som enten kan være [[dominant]]e eller [[recessiv]]e, for hårløshet. === [[Fenotype]]r hos hund === Under følger et eksempel på kombinasjoner av [[allel]]er for fem gener som koder for distinkte forskjeller i pelsen hos [[tamhund|hunden]]. Genet ''FGF5'' kontroller for eksempel mye av fenotypen for pelslengden. Genet ''RSPO2'' kontrollerer vekstmønster og struktur. Genet ''KRT71'' bidrar til krøller, mens genene ''FOXI3'' og ''SGK3'' kontrollerer kombinasjoner av total nakenhet og nakenhet med hårtufser.<ref name="Parker ''et al.'' (2016)"/> {| class="wikitable" |- ! Fenotype !! ''FGF5'' !! ''RSPO2'' !! ''KRT71'' !! ''FOXI3'' !! ''SGK3'' !! Eksempel |- | Korthår || – || – || – || – || – || [[Fil:Basset Hound 600.jpg|80px|venstre]] |- | Strihår || – || + || – || – || – || [[Fil:ScottishTerrier.jpg|80px|venstre]] |- | Krøllstrihår || – || + || + || – || – || [[Fil:Airedale Terrier.jpg|80px|venstre]] |- | Langhår || + || – || – || – || – || [[Fil:Golden retriever (lato).jpg|80px|venstre]] |- | Mønstret langhår|| + || + || – || – || – || [[Fil:Bearded Collie.jpg|80px|venstre]] |- | Krøllet || + || – || + || – || – || [[Fil:Irlandzki spaniel wodny 676.jpg|80px|venstre]] |- | Strukturert krøllet || + || + || + || – || – || [[Fil:Bichon Frise 600.jpg|80px|venstre]] |- | Naken med langhårstufser|| + || + || +/– || +/– || – || [[Fil:IndyStands.jpg|80px|venstre]] |- | Naken med korthårstufser || – || – || – || +/– || – || [[Fil:Nagi meksykańczyk średni 657.jpg|80px|venstre]] |- | Naken || – || – || – || – || + || [[Fil:TagnonPond9-6-03.jpg|80px|venstre]] |} === Pelsfarge === Pelsfarge bestemmes genetisk og er arvelig, gjennom at visse farger dominerer over andre. Dette forklarer bredden av hårfarger hos dyr, både mellom og innad i artene. Ville dyr har imidlertid nærmest alltid en farge som gir god kamuflasje i dyrets naturlige [[habitat]]. Ofte er pelshårene agouti (flerfarget) – hvert pelshår består av bånd av brunt (eumelanin) og gult (phaeomelanin) [[pigment]]. Dyr som har en farge om sommeren og blir hvite om vinteren, skifter farge basert på daglengden, en funksjon av [[døgnrytme]]n. For [[domestisering|domestiserte]] dyr gir ikke fargen alltid kamuflasje, siden menneskelig avl er en selektiv utvelgelse. === Aggresjon og pelsfarger === Fordi mange studier med pelsfarger har vist at det kan være en sammenheng mellom utfarging og atferd hos dyr, ble det igangsatt en studie med sort, brun og gul [[labrador retriever]], for å avdekke om pelsfargen kunne påvirke [[aggresjon]]smønsteret. Hundene som inngikk i studien var alle pasienter ved [[The Veterinary Medical Teaching Hospital of Cornell University]] i USA. Resultatene ble sammenlignet med resultater fra [[Animal Behavior Clinic for aggression]]. Studien viste at brune labrador retrievere var underrepresenterte i aggresjonsproblematikk, sammenlignet med det man kunne forvente i forhold til antallet dyr ved klinikken. Sorte individer var i balanse, mens gule individer var overrepresentert. Podberscek og Serpell (1996) avdekket at ensfarga [[cocker spaniel]] oftere var aggressive enn partyfarga. Blant ensfarga var røde oftere aggressive enn sorte individer.<ref name="Podberscek & Serpell (1996)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon