Redigerer Peder Griffenfeld (avsnitt)

==Karriere==

Han var 12 år da han begynte å studere [[teologi]], [[medisin]], [[historie]] og [[statsvitenskap]] ved universitetet i København. En av hans veiledere i denne tiden var biskop [[Jesper Brochmand]], som var en av de mektigste mennene i Danmark-Norge.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/347e3e087e765258075870bbe04371ef?page=9&searchText=peder%20Griffenfeld|tittel=Peder Griffenfeld - 300 år etter : rapport frå eit seminar i Trondheim 16-17 april 1999|besøksdato=2018-06-28|forfattere=|dato=1999|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|sitat=}}</ref> Da den unge studenten var 19 år, dro han fra [[Danmark]] til utlandet på studiereise, en såkalt [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]] som i samtiden også i Norden ble omtalt som ''Tour de l'Europe''. Han var ute i åtte år.<ref name=":0" /> I [[1663]], etter at han kom tilbake, ble han bibliotekar og arkivar hos [[Frederik III]], en stilling som ga han mulighet til å snakke med kongen daglig.<ref name=":0" /> Våren 1665 ble han kongelig kammersekretær<ref name=":0" />, en politisk stilling som blant annet innebar å utforme utkast til brev for kongen.{{tr}} Stillingen ga ham makt, og han utarbeidet eneveldets grunnlov, som senere ble kjent som [[Kongeloven]], eller «[[Lex Regia]]», etter oppdrag fra kongen.<ref name=":0" /> Året etter ble han sekretær i det [[Danske Kancelli]], og han ble kanselliråd i 1668.<ref name=":0" /> I 1669 ble han assessor (dommer) i Høyesterett.<ref name=":0" />
[[Fil:Peder Griffenfeld bibliotekshaven.JPG|thumb|250px|Rikskansler Peder Griffenfeld, av Carl-Martin Hansen, 1922, ved Rigsarkivet og Bibliotekshaven, København]]
Han arbeidet for å få til bedre orden i kanselliet, og han interesserte seg også for den store lovrevisjonen og for embetsansettelser.<ref name=":0" /> Da han ble arrestert og senere stilt for retten i 1676, ble han blant annet anklaget for å ha mottatt bestikkelser i forbindelse med embetsutnevnelser. Dette var det eneste punktet av anførslene mot ham som han ikke kategorisk avviste, men til hans forsvar kunne det anføres at det var vanlig blant medlemmene i kanselliet å ta i mot penger fra folk som ønsket seg et embete, og dessuten hadde det meste av dette foregått ganske åpenlyst.<ref name=":0" />

Tronskiftet i 1670 fremskyndet Griffenfelds karriere og økte hans makt. Han hadde allerede sikret seg den nye kongens ([[Christian V]]) gunst, og fikk raskt tittelen over- og geheimekammersekretær. I 1671 fikk han tittelen geheimeråd og han ble medlem av kanselliet.<ref name=":0" /> I juli samme år adlet kongen ham med navnet Griffenfeld.<ref name=":0" /> Den {{JULGREGDATO|6|12|1673|Dagsformat="sann"}} ble han utnevnt til rikskansler, greve og [[Elefantordenen|ridder av Elefantordenen]].<ref name=":0" /> Som greve av Griffenfeld fikk han forlenet det tidligere [[Tønsberg len]] som grevskap.<ref name=":0" /> Griffenfeld hadde selv tidligere arbeidet for å opprette en ny høyadel og rangordning for å svekke makten til den gamle adelen,<ref name=":0" /> men nå lot han seg villig oppta i herrestanden. Griffenfeld arbeidet også for å unngå krig med [[Sverige]]. Han mente Sverige da ville få [[Frankrike]] på sin side, noe som senere viste seg å være riktig. For å forebygge en ny konflikt med Sverige, søkte han i stedet å legge til rette for en tettere allianse mellom Danmark-Norge og Frankrike. Det var allerede en nær forbindelse mellom Sverige og Frankrike, og Griffenfeld ville svekke Sveriges posisjon i forhold til franskmennene, og på sikt oppnå å splitte svensker og franskmenn og dermed isolere Sverige. Dette var for så vidt en mål som han hadde felles med kongen av Danmark-Norge og hans generaler, men Griffenfeld ønsket å nå målet ved hjelp av diplomati istedenfor gjennom krigsmakt.<ref name=":0" />

Da han var på høyden av sin makt hjalp Griffenfeld mange av sine slektninger i Schumacher/Motzfeldt-familien å gjøre karriere.<ref>Jacob Worms skrifter, Volum 3, s. 6</ref>