Redigerer Peder Claussøn Friis (avsnitt)

== Streng luthersk prest ==

[[Fil:Peder Claussøn Friis artist Gustav Vigeland 02.jpg|miniatyr|left|Monument over Peder Claussøn Friis. Oppført i 1935. Kunstner: Gustav Vigeland{{byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Peder Claussøn Friis artist Gustav Vigeland 01.jpg|miniatyr|Detalj, Gustav Vigelands monument over Friis{{byline|Kj. Lie}}]]
Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og [[Lutherdommen|luthersk]]. Han sørget for å utrydde restene etter [[katolisisme|katolske]] kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt [[tiende]]. 

Han deltok med biskopen på [[herredag]]en i [[Skien]] (juli [[1576]]), hvor tienden for Stavanger [[len]] ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i [[Nedenes fogderi]], og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren [[1592]] til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.

Bøndene på Lista var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap. 

Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav.

Også [[almuen]] var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en bondelensmann. 

Forøvrig nøt Peder Claussøn stor tillit hos bøndene, og han var alltid hjelpsom og tjenestevillig. Ofte stilte han seg på deres side. Hans skal hatt kontakt med [[Jon Simonssøn]].

Lensherren [[Peder Grubbe]] var i [[1604]] klaget inn til [[herredag]]en i [[Bergen]] av listerbøndene, og han mente det var Peder Claussøn som hadde hisset bøndene mot ham. Grubbe hevnet seg på Claussøn ved å stevne ham også til herredagen, og han hadde samlet en rekke ankeposter over hans embetsførsel. Men ved herredagens dom [[9. juli]] [[1604]] ble Peder Claussøn dels frikjent, dels slapp han med en mild bebreiding, mens Peder Grubbe fikk en skarp advarsel og kort etter ble fjernet fra sitt len.

Da stiftet i [[1605]] fikk ny biskop, [[Laurits Clausen Scabo|Laurids Scavenius]], utviklet det seg et nært vennskap mellom Peder Claussøn og den nye biskopen. Peder Claussøn, som allerede [[1591]] hadde vært kapitelets fullmektig ved [[Christian IV]]'s hylding i Oslo, var også til stede ved hertug [[Christian prins av Danmark|Christian]]s hylding i Oslo [[1610]]. Han døde i sitt 70. år på sin prestegård. Han etterlot seg en sønn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere døtre, som ble gift med bønder.

I [[1938]] ble det reist en statue av Peder Claussøn Friis ved Valle prestegård. Den ble laget av kunstneren [[Gustav Vigeland]] ([[1869]]&ndash;[[1943]]), som hadde sine ungdomsår på gården Mjunebrokka på [[Vigeland]] i Valle (nå Lindesnes) kommune.

I [[Stavanger]] ble Peder Claussøn Friis hedret med ''Peder Claussøns gate'' som ligger i [[Eiganes og Våland]] bydel.